Arkeologiske funn viser at noen romerske soldathjelmer var utsmykket med en stor børste av hestehår.
Børsten kunne ha forskjellige farger, men ble oftest farget i en aggressiv, rød kulør til ære for krigsguden Mars, som nettopp ble assosiert med rødt.
Den fargede hårprakten tjente flere formål. Ett av dem var å angi hjelmbærerens militære rang.
Ifølge den romerske forfatteren Vegetius, som levde på slutten av 300-tallet e.Kr., hadde legionærene – de menige soldatene – hårbørsten på langs av hjelmen fra front til bak.
Deres overordnede, centurionene, hadde børsten fra side til side på tvers av hjelmen.
I tillegg hadde børsten den funksjon at den fikk soldatene til å framstå fysisk større og dermed mer faretruende i kamp.
Den greske historikeren Polyb forteller at romerne satte børster – og noen ganger store fjær – i hjelmer for å "gi ham en framtoning som ville skape redsel hos hans fiende".
Funn av bl.a. statuer indikerer imidlertid at romerske soldater etter hvert oppga hårbørste-hjelmer på slagmarken og kun bar dem under parader og festivaler.
Legionærens våpen
Gladius var et kort sverd som både kunne stikke og hugge. Sverdet var legionærens primære våpen.
Pilum var et spyd på ca. to meter som ble kastet mot fienden før kamp for å bryte deres formasjon.
Scutum var et avlangt, firkantet skjold som ble brukt til beskyttelse og til å skubbe og slå fienden.