I motsetning til arabertall egnet ikke romertall seg til avansert matematikk. Beregninger ble derfor utført på kulerammer eller tavler.

© AKG Images

Hvorfor oppga man romertallene?

På 1200-tallet introduserte matematikeren Leonardo Fibonacci europeerne for et revolusjonerende tallsystem som skulle komme til å endre Europa for alltid.

Den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci utga i 1202 boken Liber abbaci, som skulle komme til å endre Europa for alltid.

I Nord-Afrika hadde Fibonacci lært «kunsten av de ni indiske symboler» – tallene 1 til 9 – som hadde kommet fra India til Midtøsten med arabiske kjøpmenn.

I Europa brukte handelsmenn stadig det romerske tallsystemet. Tallrekken besto av bare sju tegn, som anga 1 (I), 5 (V), 10 (X), 50 (L), 100 (C), 500 (D) og 1000 (M).

Andre tall ble skrevet ved å legge disse tegnene sammen eller trekke dem fra hverandre – 6 ble f.eks. skrevet som 5 + 1 (VI). Resultatet ble kronglete tall som var uegnet til matematikk.

Europeerne fikk et fleksibelt tallsystem

Europeiske kjøpmenn utførte derfor ofte beregninger med kuleramme og brukte bare romertall til å registrere resultatene sine.

Med arabiske tall fikk europeerne derimot et fleksibelt tallsystem som kunne brukes til avanserte beregninger.

Introduksjonen av 0 ga mulighet for å utvikle avanserte matematiske formler med ukjente og variabler.