I motsetning til arabertall egnet ikke romertall seg til avansert matematikk. Beregninger ble derfor utført på kulerammer eller tavler.

© AKG Images

Hvorfor oppga man romertallene?

På 1200-tallet introduserte matematikeren Leonardo Fibonacci europeerne for et revolusjonerende tallsystem som skulle komme til å endre Europa for alltid.

7. august 2019 av HISTORIE

Den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci utga i 1202 boken Liber abbaci, som skulle komme til å endre Europa for alltid. 

I Nord-Afrika hadde Fibonacci lært «kunsten av de ni indiske symboler» – tallene 1 til 9 – som hadde kommet fra India til Midtøsten med arabiske kjøpmenn.

I Europa brukte handelsmenn stadig det romerske tallsystemet. Tallrekken besto av bare sju tegn, som anga 1 (I), 5 (V), 10 (X), 50 (L), 100 (C), 500 (D) og 1000 (M). 

Andre tall ble skrevet ved å legge disse tegnene sammen eller trekke dem fra hverandre – 6 ble f.eks. skrevet som 5 + 1 (VI). Resultatet ble kronglete tall som var uegnet til matematikk. 

Europeerne fikk et fleksibelt tallsystem

Europeiske kjøpmenn utførte derfor ofte beregninger med kuleramme og brukte bare romertall til å registrere resultatene sine.

Med arabiske tall fikk europeerne derimot et fleksibelt tallsystem som kunne brukes til avanserte beregninger. 

Introduksjonen av 0 ga mulighet for å utvikle avanserte matematiske formler med ukjente og variabler.

Enkelhet vs. kompleksitet

Romertall

  • Tallrekken har få tegn
  • Vanskelig å skrive store tall
  • Ikke egnet til matematikk

Derfor tapte romertall: Større tall var vanskelig å skrive med romerske tegn. Dessuten gjorde mangelen på 0 at romertall var best egnet til enkle beregninger.

Arabertall

  • Enkelt å lære
  • Lett å skrive store tall
  • God til komplekse beregninger

Derfor vant arabertall: Ved å kombinere tallene fra 1 til 9 (og 0) kunne europeerne både skrive store tall og foreta avanserte beregninger uten andre hjelpemidler.

Kanskje du er interessert i