De fleste gladiatorer var menn. Det hendte likevel at også kvinner kjempet i arenaen, men det var utelukkende mot andre kvinner.

Jenta må ha vært gladiator

Gladiator: En ny oppdagelse beviser at også kvinnelige gladiatorer­ kjempet til døden i romerske arenaer.

En 2000 år gammel bronsestatue av en kvinne bare iført lendeklede er trolig en liten sensasjon. Ifølge dr. Alfonso Manas, forsker ved universitetet i Granada i Spania, forestiller statuen noe så sjelden som en kvinnelig, romersk gladiator.

Hittil har et relieff på British Museum vært den eneste kjente fremstillingen av gladiatorer av hunnkjønn.

Statuen står i Hamburgs Museum für Kunst und Gewerbe. I årevis har man ment at det var en kvinnelig atlet med en "strigil" i hånden. Redskapet brukt til å skrape olje og skitt av kroppen etter en idrettsøkt.

Alfonso Manas er imidlertid overbevist om at strigilen i virkeligheten er et krumt sverd av typen "sica", særlig vanlig blant såkalte thraex-gladiatorer.

Ifølge Manas kan det forklare kvinnens positur. Atleter ville aldri stå med en skrape løftet høyt i været, mens en gladiator nettopp ville løfte sverdet som tegn på seier.

Kvinnen har verken hjelm eller annen form for beskyttelse på overkroppen. Manas mener det skyldes at kunstneren har villet fremheve de kvinnelige attributter.

Ifølge romerske kilder kjempet kvinnene i arenaen frem til keiser Severus i år 200 forbød kvinnelige gladiatorer.

Sica-sverd

Formen passer på det korte, krumme sica-sverdet, som gladiator-typen "thraex" ofte brukte under kamp.

Blottede bryster

Ifølge Alfonso Manas blottet ikke kvinnelige atleter brystene under kamp. Men fordi gladiatorer ofte var slaver, var det akseptert å portrettere dem toppløse.

Lendeklede

Hvis statuen skulle forestille en kvinnelig atlet som skrapte seg ren, ville hun ha vært helt naken.

Knebeskytter

Gravsteinrelieffer viser at det var svært vanlig at gladiatorer brukte ulike typer beskyttelse på knærne, inkludert lærbandasjer.