“Keiser Nero brente Roma ned til grunnen”

Da store deler av Roma brenner i 64 e.Kr., faller mistanken snart på den vanvittige keiser Nero som angivelig spilte musikk under brannen.

Da store deler av Roma brenner i 64 e.Kr., faller mistanken snart på den vanvittige keiser Nero som angivelig spilte musikk under brannen.

I juli i år 64 e.Kr. brøt det ut brann i noen boder bak Romas mektige hesteveddeløpsbane. Store deler av byens hus var bygget av tre, så flammene spredte seg raskt til nye boligområder.

Brannen raste i over en uke, tusenvis ble hjemløse, og mange mistet livet. Den romerske forfatteren Sveton var slett ikke i tvil om at keiser Nero var skyld i katastrofen:

“Han tente på byen under dekke av misnøye med de gamle, stygge bygningene og de trange, svingete gatene,” skrev Sveton (70-130 e.Kr.) i sitt verk om Romas keisere.

Vanvittig keiser jublet fra sitt tårn

“Han betraktet brannen fra Maecenas-tårnet og jublet – som han sa – over flammens skjønnhet mens han sang hele diktet Plyndringen av Ilium iført sceneklærne sine”, fnyste Sveton, som arbeidet i den keiserlige administrasjonen og foraktet skuespillere,
akkurat som alle andre i Romas elite.

Men den kritiske Sveton måtte likevel medgi at Nero gjenreiste byen i stein slik at den ble mer brannsikker. Sveton nevnte også at keiseren for egne midler bygget verandaer med flate tak som gjorde det mulig å slukke en brann i de øverste etasjene.

© Shutterstock

  • Romas lærde pekte ut Nero som brannstifter! Forfatterne Sveton, Plinius den eldre og Dion Kassios skrev at Nero var brannstifteren. Bare Tacitus frikjente ham.

  • Han var gal nok til det! Nero oppførte seg ikke med den keiser­lige verdighet som den rom­erske overklassen forventet. Han var ondskapsfull og impulsiv. I stedet for å herske spilte han skuespill, og han tok livet av sin mor samt to koner og en stebror.

  • Keiseren trengte mer plass! Brannen kom akkurat i rette tid slik at Nero kunne bygge sitt nye hjem, det gylne huset. Konstruksjonen besto av et palass, villaer, vingård­er, hager og en innsjø “så stor som et hav”, bemerket Sveton.

© Shutterstock

  • Han var slett ikke i byen da brannen brøt ut! Selv om Nero ble utpekt som brannstifter, var han ikke i Roma da brannen brøt ut. Han var i palasset i kystbyen Antium ca. 60 km sør for hovedstaden. Keiseren ble varslet av den røde gløden på himmelen og skyndte seg å komme Roma til unnsetning.

  • Nero hjalp brannofrene! Det er vanskelig å påstå at Nero ikke hadde medfølelse med brannens ofre. Han åpnet palasset for de hjemløse, og deretter innførte han nye regler for brannsikring av byen.

  • Fiolinen var ikke oppfunnet! Myten om at han spilte fiolin under brannen, er falsk. De første kjente fiolinene ble først bygget i Nord-­Italia på 1500-tallet.

Nero skal ha stått bak flere drap: Han fikk sin mektige mor drept og tok livet av sin gravide kone, Poppaea Sabina, som ble omtalt som Romas vakreste kvinne.

© Granger/Imageselect

KONKLUSJON: Keiseren ble svertet av Romas overklasse

Bybranner var ikke noe særsyn i det gamle Roma, der husene sto tett og innbyggerne måtte tenne opp for å lage mat og drive verkstedene sine.

En omfattende bybrann kunne derfor lett inntreffe uten at det fantes noen navngitt gjerningsmann. Sam­tidig er det også usikkert om brannen virkelig raserte ti av byens 14 distrikter. Omfanget kan også være over­drevet. Men vi får nok aldri noe helt pålitelig innblikk i Neros handlinger.

De eneste kildene som moderne historikere har, er oldtidens forfattere, og de hadde et klart motiv for å sverte ham: Ikke bare fordi han heller ville spille teater enn å herske, han påtvang også de rike tunge skatter og konfiskerte byggetomt­ene deres i Roma etter brannen.

Underklassen kommer ikke til orde i oldtidens kilder. Men alt tyder på at han var populær siden han bl.a. sørget for billige matvarer.

MYTEKNUSERNES DOM: Nero er nok uskyldig i brannen.