I juli i år 64 e.Kr. brøt det ut brann i noen boder bak Romas mektige hesteveddeløpsbane. Store deler av byens hus var bygget av tre, så flammene spredte seg raskt til nye boligområder.
Brannen raste i over en uke, tusenvis ble hjemløse, og mange mistet livet. Den romerske forfatteren Sveton var slett ikke i tvil om at keiser Nero var skyld i katastrofen:
“Han tente på byen under dekke av misnøye med de gamle, stygge bygningene og de trange, svingete gatene,” skrev Sveton (70-130 e.Kr.) i sitt verk om Romas keisere.
Vanvittig keiser jublet fra sitt tårn
“Han betraktet brannen fra Maecenas-tårnet og jublet – som han sa – over flammens skjønnhet mens han sang hele diktet Plyndringen av Ilium iført sceneklærne sine”, fnyste Sveton, som arbeidet i den keiserlige administrasjonen og foraktet skuespillere, akkurat som alle andre i Romas elite.
Men den kritiske Sveton måtte likevel medgi at Nero gjenreiste byen i stein slik at den ble mer brannsikker. Sveton nevnte også at keiseren for egne midler bygget verandaer med flate tak som gjorde det mulig å slukke en brann i de øverste etasjene.
FOR OG IMOT: Hevn eller fakta
Romas lærde pekte ut Nero som brannstifter! Forfatterne Sveton, Plinius den eldre og Dion Kassios skrev at Nero var brannstifteren. Bare Tacitus frikjente ham.
Han var gal nok til det! Nero oppførte seg ikke med den keiserlige verdighet som den romerske overklassen forventet. Han var ondskapsfull og impulsiv. I stedet for å herske spilte han skuespill, og han tok livet av sin mor samt to koner og en stebror.
Keiseren trengte mer plass! Brannen kom akkurat i rette tid slik at Nero kunne bygge sitt nye hjem, det gylne huset. Konstruksjonen besto av et palass, villaer, vingårder, hager og en innsjø “så stor som et hav”, bemerket Sveton.
Han var slett ikke i byen da brannen brøt ut! Selv om Nero ble utpekt som brannstifter, var han ikke i Roma da brannen brøt ut. Han var i palasset i kystbyen Antium ca. 60 km sør for hovedstaden. Keiseren ble varslet av den røde gløden på himmelen og skyndte seg å komme Roma til unnsetning.
Nero hjalp brannofrene! Det er vanskelig å påstå at Nero ikke hadde medfølelse med brannens ofre. Han åpnet palasset for de hjemløse, og deretter innførte han nye regler for brannsikring av byen.
Fiolinen var ikke oppfunnet! Myten om at han spilte fiolin under brannen, er falsk. De første kjente fiolinene ble først bygget i Nord-Italia på 1500-tallet.
Nero skal ha stått bak flere drap: Han fikk sin mektige mor drept og tok livet av sin gravide kone, Poppaea Sabina, som ble omtalt som Romas vakreste kvinne.
KONKLUSJON: Keiseren ble svertet av Romas overklasse
Bybranner var ikke noe særsyn i det gamle Roma, der husene sto tett og innbyggerne måtte tenne opp for å lage mat og drive verkstedene sine.
En omfattende bybrann kunne derfor lett inntreffe uten at det fantes noen navngitt gjerningsmann. Samtidig er det også usikkert om brannen virkelig raserte ti av byens 14 distrikter. Omfanget kan også være overdrevet. Men vi får nok aldri noe helt pålitelig innblikk i Neros handlinger.
De eneste kildene som moderne historikere har, er oldtidens forfattere, og de hadde et klart motiv for å sverte ham: Ikke bare fordi han heller ville spille teater enn å herske, han påtvang også de rike tunge skatter og konfiskerte byggetomtene deres i Roma etter brannen.
Underklassen kommer ikke til orde i oldtidens kilder. Men alt tyder på at han var populær siden han bl.a. sørget for billige matvarer.