White Images/Scala, Florence
Kejser Caracalla mord

Keiserdrap i Roma fulgte et spesielt mønster

Keiserstillingen var uten sammenligning den farligste jobben av alle i oldtidens Roma. Nå har en forsker laget en formel for keisernedslaktingen.

De romerske keiserne var mer utsatt for å få en brutal endelikt enn selv en gladiator som kjempet til døden.

Deres sjanse for å overleve tilsvarte faktisk et spill russisk rulett med hele fire kuler i revolverens seks kamre. Men hvis herskerne overlevde de første årene, kunne de etter hvert slappe litt av – en stund.

Seks av ti fikk en voldsom død

Det viser en undersøkelse avkeisernes “holdbarhet” som er utført av professor Joseph Saleh ved Georgias teknologiinstitutt i USA.

"Det er velkjent at det var et risikabelt yrke – i hvert fall kvalitativt," forklarer Saleh til HISTORIE og påpeker at over 60 pst. av Romas første 70 keisere ble myrdet, begikk selvmord eller døde i krig.

Men Saleh ville finne ut om det fantes et mønster for når en keiser oftest ble drept. Han benyttet derfor en statistisk metode som brukes til å teste holdbarheten til maskinkomponenter – såkalt pålitelighetsteknikk.

Keisernes overlevelsessjanser over tid

Slik leser man grafen:

Y-akse = Sjansen for å overleve i prosent

X-akse = Antall år i keiserstillingen

Keisernes overlevelsessjanser over tid

Det første året var svært farlig for keiserne. Faren forble høy, men falt gradvis i de neste syv årene.

Keisernes overlevelsessjanser over tid

Fra 8. embetsår og fremover stabiliserte faren seg. Keiseren hadde pasifisert sine verste fiender og bygget opp et solid regjeringsfundament.

Keisernes overlevelsessjanser over tid

Etter det 12. året økte risikoen igjen. Det kunne skyldes kritiske samfunnsendringer eller yngre rivaler som utfordret herskeren.

Keiseren kunne lide av "designfeil"

Det viste seg at to tredjedeler av de drepte keiserne mistet livet i det første året på tronen. Mønsteret er også kjent fra nye maskiner som viser seg å lide av "designfeil".

Dødsrisikoen stabiliserte seg i keiserens 8. år ved makten, men økte igjen etter det 12. året – i likhet med maskiner som over tid bryter sammen pga. slitasje eller metalltretthet.

De beste råd til paranoide herskere

Ifølge Saleh fantes det ingen universalråd som kunne reise keiserne – dertil var vilkårene deres for ulike. Men en typisk feil var at de drev rovdrift på flere samfunnsgrupper som derfor slo seg sammen.

"Mitt råd ville derfor være: Han en god situasjonsfornemmelse og unngå å legge deg ut med to eller flere mektige grupper på én gang. Hold dessuten øye med dine offiserer, og vit når du skal trekke deg tilbake," lyder det fra Joseph Saleh.

En livsforlengende metode kunne ifølge ham f.eks. være at keiseren hvert år flyttet hærenes generaler til et nytt geografisk område. Det var i mange tilfeller de som sto bak kuppforsøkene.

Slik bevarte keiseren den administrative kontrollen over lederskapet, forfremmelsene og andre viktige prosesser i Romas mektige militærmaskin.

Keiser var umulig å redde

Likevel var det ifølge Saleh en enkelt keiser det ville ha vært ualminnelig vanskelig å hjelpe: Keiser Elagabal, som i en alder av bare 14 år overtok keisermakten etter at bestemoren hadde fått forgjengeren på tronen myrdet.

Den høyst spesielle keiseren, som bl.a. giftet seg med sin mannlige slave, ga angivelig en rekke av imperiets høyeste stillinger til menn hvis eneste kvalifikasjon var deres usedvanlig store kjønnsorganer.

Elagabal skaffet seg på rekordtid et uhørt antall fiender og var generelt så ekstremt udugelig at selv bestemoren innså at den eneste løsningen var å få ham myrdet – noe hun da også sørget for å få gjort.

"Derfor tror jeg ikke at noe råd kunne ha reddet Elagabal," forklarer Joseph Saleh.

"Det måtte i tilfelle være: Ikke ta jobben."