Romernes platebrynjer er best kjent fra bilder på triumfbuer, men arkeologiske funn av 2000 år gamle panserplater er uhyre sjeldne.
Derfor var begeistringen stor hos de tyske forskerne som kom på sporet av den eldste bevarte romerske platebrynjen i 2019.
Funnet ble gjort i Kalkriese 120 km vest for Hannover, der forskerne mener at det såkalte Varus-slaget fant sted i år 9. e.Kr. Her falt tre romerske legioner i bakhold og ble utslettet av en germansk hær.
Varus-slaget fant sted langt nord for Romerrikets grense. I dag heller mange moderne historikere til at hærene ikke - som hittil antatt - kjempet i Teutoburgerskogen, men derimot i Kalkriese, 70 km lenger nord.
Selv lærremmene på rustningen er bevart
I 2019 gravde de tyske forskerne opp en 500 kg tung jordklump med hele brynjen i så den ikke skulle ruste mens de langsomt avdekket den del for del.
Jordklumpen ble fraktet til et laboratorium der brynjen ble gravd fri under kontrollerte forhold.
Man er nå i ferd med å konservere brynjen, og de tyske forskerne fra Museum und Park Kalkriese betegner den som århundrets funn.
Alt fra lamellene (jernplatene) til spenner og rester av lærremmer har overlevd. Skulder- og brystplatene er allerede konservert, men platene som beskyttet magen, befinner seg ennå inn i jordklumpen.
Fra rustne plater til fedig brynje
FØR: Brynjens rustne lameller slik de så ut før restaureringen.
© Kalkriese-varusschlacht
https://www.kalkriese-varusschlacht.de/forschung/fund-schienenpanzer/
ETTER: Del for del settes lamellene sammen og konserveres. Hver jernplate var forsynt med messingbeslag (den lille rødlige flekken i midten) som brynjens hengsler og remmer kunne gripe fatt i.
© Kalkriese-varusschlacht
Platebrynjen slik den kommer til å se ut når den er klar til å bli stilt ut. Den såkalte lorica segmentata er Romerrikets best kjente rustning og ble avbildet på keisertidens triumfbuer. Dessuten har Asterix-tegneserien lært sine lesere at en ekte legionær så slik ut.
© Roland Warzecha/Kalkriese-varusschlacht.de
Soldaten ble lenket
Noe tyder på at legionæren som bar brynjen, led en nifs skjebne. Over rustningsdelene lå nemlig de lenkene som romerske legionærer hadde med til å føre krigsfanger bort i etter slaget.
Med hendene lenket til metallringen om halsen ble legionæren kanskje selv ført bort av germanerne - enten til et liv i slaveri eller en grusom henrettelse på et kultsted.
Håndjern gjorde krigere til slaver
Forskere har tidligere rekonstruert den typen romerske håndjern som ble funnet sammen med platebrynjen.
© Klaus Grote
Romernes fanger fikk hendene låst og ble deretter ført til nærmeste slavemarked.
© Klaus Grote
http://www.grote-archaeologie.de/roemer.html