Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Miljøsvin satte preg på oldtiden

Mange tror i dag at grekere og romere i antikken levde i perfekt harmoni med naturen. Men forskning avslører det motsatte. Antikkens folkeslag drev rovdrift på naturen og var årsak til at landskaper og ikke minst plante- og dyreliv ble endret for alltid.

Getty Images

Ville dyr slaktet for moro skyld

Nedslaktingen av titusener av ville dyr i Romerrikets arenaer endret middelhavsregionen for alltid. De første dyrekampene – venationes – i Roma ble avholdt i år 186 f.Kr., da feltherren Marcus Nobilior lot profesjonelle jegere drepe løver og pantere.

Det blodige showet ble en stor suksess. I år 169 f.Kr. ble det avholdt et enda større show, der 63 leoparder og 40 bjørner ble slaktet i arenaen, til brølende jubel fra publikum.

For å oppnå folkets gunst måtte makthaverne hele tiden finne på stadig blodigere underholdning.

Hærføreren Pompeius lot i år 55 f.Kr. 600 løver og 20 elefanter spidde i Circus. Politikeren Cicero skrev med avsky om drapet på elefantene som i dødsangst brøler hjerteskjærende: «Hvilken glede kan en mann av kultur oppnå når et så fremragende dyr gjennombores av et jaktspyd?»

Dyrekampenes popularitet førte til at Romas nærområder snart ble tømt. For eksempel nektet Cicero som provinsguvernør i Kilikia i dagens Tyrkia å la folkene sine fange flere leoparder til arenaen, fordi det knapt var noen igjen.

I stedet ble Nord-Afrika det primære jaktområdet, og da Colosseum ble innviet i år 80 e.Kr., måtte 9000 dyr late livet.

Den rekorden­ slo keiser Trajan 27 år senere da han fikk slaktet 11 000 dyr. Eksperter anslår at minst 2,5 millioner dyr ble drept i de romerske arenaene i de vel 700 årene dyrekampene foregikk.

Med hunder, økser og spyd jaget romerne og grekerne ville dyr. Mange av dem var allerede truet fordi tilholdsstedene deres forsvant.

© Shutterstock

Viltet ble jaget uten nåde

Romas dyrekamper var ikke den eneste årsaken til at dyrearter ble utryddet. Grekerne og romerne jaktet særlig på store dyr og presset dem ut av tilholdsstedene.

På 300-tallet e.Kr. klaget en forfatter over at elefantene var forsvunnet fra Nord-Afrika, løvene fra Hellas og flodhestene fra Nilen.

Antikkens dyrearter forsvant

Frem til rundt Kristi fødsel streifet løver rundt i Hellas, mens ville esler og neshorn gresset på Nord-Afrikas sletter.

Etter hvert som Romerriket ekspanderte, ble disse og mange andre dyre­arter utryddet. Som en av antikkens diktere skrev om Nord-Afrika:

«Dine sletter blir ikke lenger besøkt av dyreflokker, du skjelver ikke lenger av løvenes brøl, for keiseren har fanget et enormt antall i nett».

Arenaens dyr rev hverandre i hjel

Romerne sultet dyr som skulle kjempe i arenaen, slik at de var desperate av sult da de gikk til angrep på hverandre. Alt fra flodhester til bjørner og okser endte i «dødens arena».

Bridgeman & Shutterstock

5 utryddede dyr

1. Leopard

Navn: Panthera pardus

Område: Hellas

Beskrivelse: Forskerne er uenige om når den europeiske leoparden døde ut. Leopard-knokler fra Hellas er imidlertid blitt datert til 1. århundre e.Kr., og det tyder på at de siste ble utryddet i antikken.

Bridgeman & Shutterstock

5 utryddede dyr

2. Løve

Navn: Panthera leo europaea

Område: Hellas og balkanområdet

Utryddelse: Ifølge filosofen Aristoteles (384-322 f.Kr.) fantes det løver i Hellas på hans tid. Rundt år 100 e.Kr. hadde intens jakt imidlertid utryddet de siste løvene i Europa.

Bridgeman & Shutterstock

5 utryddede dyr

3. Bjørn

Navn: Ursus arctos crowtheri

Område: Nord-Afrika

Utryddelse: Opprinnelig fantes det brunbjørn i hele Nord-Afrika, fra Marokko til Libya. Romerne drev rovdrift på bjørnen, og til slutt fantes den bare i Atlasfjellene. De siste døde ut på 1800-tallet.

Bridgeman & Shutterstock

5 utryddede dyr

4. Neshorn

Navn: Ceratotherium simum

Område: Nord-Afrika

Utryddelse: Neshornet fantes ifølge antikke kilder i Nord-Afrika. Alt tyder på at romerne utryddet dyret i regionen.

Bridgeman & Shutterstock

5 utryddede dyr

5. Elefant

Navn: Loxodonta africana pharaoensis

Område: Nord-Afrika

Utryddelse: Den nord-afrikanske elefanten holdt til i store deler av Nord-Afrika. I antikken ble kjempedyret brukt til krig, men også jaktet på. Den døde ut like etter at romerne inntok regionen.

Bridgeman & Shutterstock

Millioner av trær gikk opp i røyk 

Antikkens største miljøsynder var metallindustrien. For å utvinne jern eller sølv bygde romerne og grekerne sjaktovner som ble varmet opp til over 1000 grader. Varmen kom fra trekull – i ekstreme mengder.

For å produsere bare ett tonn trekull trengtes det sju tonn trevirke. Atens berømte sølvgruver i Lavrio produserte årlig 2,6 tonn sølv, som ifølge forskerne har krevd over 5000 tonn tre.

Det årlige treforbruket ved den romerske jernutvinningsbyen Populonia nord for Roma tilsvarte tilveksten i et skogsområde på 4000 km² – altså et like stort areal som hele Østfold fylke.

Til sammen regner arkeo­logene med at metallindustrien i den gresk-romerske perioden sto for hogst av minst 280 000 km² skog rundt omkring i middelhavsområdet.

Metallutvinningen skapte også ekstremt giftige gasser. Sølvmalm inneholder store mengder bly, som delvis fordamper under smelteprosessen.

Bare sølvutvinningen ved den romerske Rio Tinto-gruven i Spania sendte så mye bly opp i atmosfæren at forskerne har kunnet måle det i innlandsisen på Grønland.

© Lotte Nybo/Historie & Deutsches Archäologisches Institut

Mektige fjell hogd i småbiter

Grekernes og særlig romernes gruveindustrier var imponer­ende, men også ekstremt ødeleggende. I århundret f.Kr. utvant romerne 50 tonn sølv årlig.

Hvert tonn sølv krevde at omtrent 100 000 tonn stein ble fjernet. Mest ødeleggende var romernes hydrauliske gruvedrift, der de brukte vann til å skylle vekk hele fjell av grus og stein. Fra Jordan i sør til

England i nord ligger mange av romernes tidligere gruve­områder i dag igjen som rene månelandskapene.

Metalljakt skapte månelandskap

Grekernes og særlig romernes gruveindustrier var imponer­ende, men også ekstremt ødeleggende.

I århundret f.Kr. utvant romerne 50 tonn sølv årlig. Hvert tonn sølv krevde at omtrent 100 000 tonn stein ble fjernet.

Mest ødeleggende var romernes hydrauliske gruvedrift, der de brukte vann til å skylle vekk hele fjell av grus og stein.

Fra Jordan i sør til England i nord ligger mange av romernes tidligere gruve­områder i dag igjen som rene månelandskapene.

Landbruk skapte steinørkener

Rundt år 360 f.Kr. skrev den greske filosofen Platon sørgmodig om de tider da fjellområdene i Hellas var dekket av skog: «Sammenlignet med tidligere minner det vi nå ser om en syk manns avmagrede kropp – alt fettet og den bløte jorden er forsvunnet».

Enorme områder var nemlig utsatt for flatehogst for å gi plass til jordbruk og beiteareal. Da trærne forsvant, vasket vinterregnet over tid overflatejorden ned i elvene og videre ut i havet. Tilbake lå den rå berggrunnen, der bare busker og kratt kunne vokse.

Romerne begikk samme feil som grekerne, og felte store skogsområder i blant annet Italia, Spania og Portugal med lignende resultat.

Enda verre gikk det da de inntok Nord-Afrika, som mange steder var dekket av frodige skoger. Dikteren Lucan beskrev hvordan Marokkos trær forsvant: «Inn i disse hittil ukjente skogene kom øksene våre: Vi finner bordene til våre banketter ved verdens ende».

I stedet for skogen plantet romerne hvete­, men uten skog oppsto erosjon, og den fruktbare jorden endte over tid i Middelhavet.

Erosjon: Landbruk skapte steinørkener

Med øks og sag felte bøndene skogene i regionen.

Scala Archives

1. Uberørt skråning

Opprinnelig var åsene i Hellas dekket av skog. Det holdt jorden på plass. Når det regnet, holdt skogen på vannet og slapp det langsomt i små bekker.

Skogen består av store og mindre løvtrær­, deriblant eik.

Scala Archives

1. Uberørt skråning

Jord i et lag på opptil et par meters dybde ligger oppå berget, holdt fast av vegetasjonen.

Scala Archives

2. Avskoget åsside

Da trærne i skråningene ble felt, tørket de små bekkene ut om sommeren. Om vinteren vasket regnskyll langsomt det knusktørre jorddekket nedover skråningen.

Trærne felles, og i stedet brukes jorden til nyttevekster eller beiteareal.

Scala Archives

2. Avskoget åsside

Regnvann renner uhindret nedover åssiden i kraftige strømmer og river med seg mer og mer jord. Elva blir målet for både regnet og jord-massen som følger med.

Scala Archives

3. Jordlag vekke

Over tid skylte regnet all den fruktbare jorden ned-over åssiden og videre ned i elva. Tilbake lå den rå berggrunnen, som verken korn eller trær kunne vokse på.

Jorden er skylt bort. Bare hardføre busker og kratt kan vokse i skråningen.

Scala Archives

3. Jordlag vekke

Elva sender det meste av jorden videre­ ut i havet, men en del hoper seg også opp langs elvebreddene.

Scala Archives
© Scala Archives & Corbis/AOP

Husdyr drepte skogen

Kyr foretrekker å beite på friskt gress og blader. Derfor skar bøndene greiner av trærne eller felte dem helt, slik at de store dyrene kunne gresse uhindret på de sårbare åssidene.

  • Griser elsker frø fra trær, så som eike- og bøkenøtter og kastanjer. Griserøkterne drev dem inn i skogen, der de ødela frøene som skulle sikre ny tilvekst.
  • Sauer eter gress helt ned til jordbunnen og river ofte opp røttene på de fleste planter. Sauegjeterne svidde derfor av trær og annen vegetasjon for å skape gode betingelser for gressvekst.
  • Geiter er det suverent mest destruktive husdyret, og kan fortære omtrent hva som helst på sin vei. Busker og unge trær er geitens favorittrett, og i hogstområder hindrer de derfor tilvekst av ny skog.

Jorden døde ut

Landbrukets ekspansjon endte katastrofalt mange steder. Flatehogsten ga på kort sikt god landbruksjord. Det medførte imidlertid også jorderosjon, og uten nøye pleie ble den gjenværende jorden utpint.

Mot slutten av den romerske perioden var problemet så stort at bøndene i stort antall forlot åkrene og i stedet dyrket opp ny jord et annet sted, til også den var utpint.

Det gikk særlig hardt utover Nord-Afrika, som i sin tid ble kalt «Romerrikets brødkurv». Her drev jorderosjon og invasjoner bøndene vekk, og ørkenene i sør åt seg inn på de før så fruktbare jordene.

© Scala Archives

Les også:

Romerriket

Circus Maximus gjenoppstår i Roma

2 minutter
Romerriket

Alle veier førte faktisk til Roma

12 minutter
Romerriket

Hadde slaver adgang til Colosseum i Roma?

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul