Filosofen Seneca: Allting var bedre i gamle dager

Italia, ca. år 65

Folk sier at “de gamle tiders visdom utelukkende ga råd om hva man skulle gjøre og hva man ikke skulle gjøre, men at folk dengang allikevel var langt bedre mennesker.

Nå, hvor flere menn med kunnskap er kommet til, er menn med visdom blitt færre. Den likefremme, enkle dyden er erstattet av fordekt og slu viten. Vi lærer hvordan vi skal argumentere, men ikke hvordan vi skal leve”.

Selvfølgelig var den gamle visdom – særlig i begynnelsen – enkel, men slik forholdt det seg også med andre kunster: Utøverens behendighet utviklet seg med tid og øvelse.

Men dengang hadde folk heller ikke behov for omhyggelig tilrettelagte kurer. Lastene hadde ennå ikke nådd dagens nivå og var heller ikke så utbredt.

Alminnelige laster kunne dengang behandles med alminnelige kurer. Nå blir vi nødt til å opprette forsvarsverk med større omhyggelighet på grunn av de sterkere makter som angriper oss.

Legekunsten gikk dengang ut på å besitte kunnskap om noen få, enkle kjensgjerninger – som f.eks. hvordan man stopper en blødning eller får et sår til å lege. Men nå har problemene nådd et helt annet omfang, og komplikasjonene er langt mer forskjelligartede.

Ingen bør undre seg over, at leger før i tiden hadde mindre å gjøre! Menns kropper var fortsatt sunne og sterke. Deres mat var lett og ikke ødelagt av luksus og kunstferdige påhitt.

Dengang tiberedte folk retter for å stille sulten. Nå har maten i oppgave å pirre appetitten etter mer. Atskillige sauser kommer på bordet, blott for å pirre de spisendes grådighet.

Det som dengang ga næring til en sulten mann er nå blitt en byrde for en full mage.

Med dagens vellevned følger blekhet, skjelvinger i muskler som er gjennomvætet av vin, samt en avskyelig avmagrethet. Men magerheten skyldes forstoppelse snarere enn sult.

Skrittene blir svake og trippende og gangen slingrende, likt det vi ser hos de fordrukne. Deretter følger væskeansamlinger som sprer seg under huden, og magen vokser på grunn av den dårlige vanen med å innta mer enn buken kan romme.

Gulsott, misfarging og kropper som råtner opp innenfra, krokede, stive fingre og muskler uten følelse følger. Hjertet raser avsted i en vedholdende banking.

Behøver jeg å nevne svimmelhet? Eller snakke om smerten i øyne og ører, kløen og svien i en feberrammet hjerne og innvendige sår som brer seg gjennom hele fordøyelsessystemet?

Ut over disse dårskaper medfører livsførselen adskillige slags febersykdommer. Noen er akutte og ondartede mens andre sniker seg innpå oss og får oss til å lide av skjelvinger.

Behøver jeg å nevne de utallige andre sykdommer som er resultatet av å leve på altfor høy fot?

Den navnkyndige stifteren av den profesjonelle legekunst bemerket at kvinner aldri mistet håret eller led av ondt i føttene. Men nå for tiden mister også kvinnene håret, og de lider også av podagra.

Endringen skyldes ikke at kvinners fysikk har forandret seg, men at den er blitt erobret. Kvinnene gjør nemlig nå mennene rangen stridig hva angår nytelser.

Derfør gjør de også mennene rangen stridig når det gjelder de sykdommene som før kun rammet menn.

“Kvinner holder seg heller ikke tilbake når det gjelder å kaste opp”. Seneca

Kvinner er nå oppe like seint om aftenen som menn, og de drikker også like mye alkohol. De utfordrer mennene hva angår å slåss, ture og more seg.

Kvinner holder seg heller ikke tilbake når det gjelder å kaste opp med sine fylte mager så de kan komme av med all den vinen de har inntatt.

Mennenes like er kvinnene også, når det gjelder kjødets lyster, selv om de ble skapt til å føle kjærlighet passivt – må gudene og gudinnene slå dem med skamfullhet!

De oppfinner de umuligste variasjoner av ukyskhet, og i selskap med menn spiller de mennenes rolle. Kan det undre noen at vi skaper uorden i selv den dyktigste leges teorier, og at så mange kvinner blir skallet og lider av podagra!

Kvinner har – på grunn av sine laster – mistet retten til de privilegier som deres kjønn før ga dem. Kvinnene fornekter sin natur og er derfor dømt til å lide under mennenes sykdommer.

Vi må prøve å slå fast, hva som gir et menneske kvalitet. Vi må tenke på den modige Cato eller den kloke Laelius og hans harmoniske liv med sin venn Scipio, eller de noble gjerninger som Cato den eldre gjorde – både hjemme og i utlandet.

Eller på dengang Tubero satte tresofaer ut under en offentlig fest, og at han spredte ut geiteskinn i stedet for fine gobeliner og satte simpelt leirtøy frem ved en bankett for selveste Jupiter.

Hva var dette, hvis det ikke var å hylle og helliggjøre fattigdommen? Selv om jeg ikke kan nevne noen annen gjerning som sidestiller ham med Cato, er denne ene kanskje nok?

Den dagen betraktet Romas befolkning møbler fra mange menn, men de beundret kun dette ene. Gullet og sølvet som prydet de andre er for lengst smeltet om adskillige ganger, men Tuberos leirtøy vil vare evig.

Jeg byr deg farvel.

Lucius Annaeus Seneca

Etterskrift

Få måneder etter at Seneca sendte brevet til Lucilius, tvang keiser Nero filosofen til å begå selvmord. Keiseren mistenkte angivelig Seneca for å være del av et komplott rettet mot ham.

Seneca huskes i ettertiden snarere for sine moralsk opphøyede brev – som han skrev i sine siste år -– enn for sin rolle som rådgiver for den paranoide diktatoren Nero.

“Nå for tiden mister også kvinnene håret”

Etterskrift

Lucius Annaeus Seneca