Romerne elsket hvaloppkast

Nytt arkeologisk funn beviser at Romerrikets mest pengesterke borgere var gale etter en luksusvare fra hvalers indre.

Nytt arkeologisk funn beviser at Romerrikets mest pengesterke borgere var gale etter en luksusvare fra hvalers indre.

Shutterstock

Hvis noen fortalte deg at du luktet litt av hvaloppkast, ville du nok bli temmelig fornærmet. Men slik var det ikke i Romerriket. Her brukte rike mennesker etter alt å dømme parfyme som inneholdt hvaloppkast.

I fjor åpnet arkeologer en romersk sarkofag i den franske byen Autun. I graven lå en vakker, liten glassvase, og nå har analyser av innholdet avslørt at vasen hadde inneholdt ambra. I flere hundre år gikk ambra under det noe misvisende navnet hvaloppkast.

Ambra dannes i spermhvalens tarmer, og her legger det voksaktige sekretet seg rundt skarpe gjenstander som eksempelvis blekksprutkjever, som ellers risikerer å skjære hull i hvalens tarmer. Ambraklumper kan veie over 100 kg, men varen var vanskelig å få fingrene i og derfor særdeles eksklusiv.

I en liten tolv cm høy glassvase fra 300-tallet e.Kr. fant arkeologene inntørket ambra.

© Hamid Azmoun, Inrap

Eldste funn i Europa

Fra gamle kilder vet historikere at europeerne kjøpte ambra på 400-tallet e.Kr. og brukte den til flere forskjellige formål: i parfyme og elskovsmidler og som røkelse og krydder i matlagingen. Det er nærliggende å anta at romerne benyttet de ravfargede klumpene til noen av de samme formålene.

Ingen skriftlige kilder fra antikken omtaler imidlertid hva romerne brukte ambra til. Glassvasen fra Autun (byen het Augustodunum i romersk tid) stammer fra 300-tallet, og dateringen gjør ambrafunnet til det hittil eldste i Europa.