Romerne hadde faste plasser i teateret

Mens gladiatorene slaktet hverandre, nøt en romer ved navn Lukios blodbadet fra sitt helt spesielle sete.

Mens gladiatorene slaktet hverandre, nøt en romer ved navn Lukios blodbadet fra sitt helt spesielle sete.

Yale University Art Gallery, Jean-Léon Gérôme

Når den greskfødte romeren Lukios gikk i teateret i Pergamon, visste han alltid hvor han skulle sitte. Tyske arkeologer har gravd ut Lukios’ sete i oldtidsbyens amfiteater, og på rygglenet står navnet hans inngravert med greske bokstaver.

I det 2. århundret e.Kr., da Lukios levde, snakket Pergamons innbyggere fortsatt gresk. Siden år 88 e.Kr. hadde bystaten riktignok vært en del av Romerriket, men den hadde en århundrelang historie som gresk bystat i Lilleasia.

Lukios var velstående nok til å kjøpe sesongkort til teateret, men setet hans var ikke i en av de dyreste radene nærmest scenen. Han måtte nøye seg med å sitte i en seksjon høyere opp.

Fra sitt VIP-sete må Lukios ha overvært alt fra gladiator- og dyrekamper til teaterstykker og store sjøslag. Skip seilte i Pergamons amfiteater fordi det kunne ledes vann inn i det.

På rygglenet til Lukios’ VIP-sete står de greske bokstavene Λούκιος, som betyr Lukios. Den velstående romeren brakte selv med seg puter til å sitte på.

© German Archaeological Institute, HISTORIE

Teateret var en kopi av Romas Colosseum

Langt fra alle borgerne i Pergamon hadde imidlertid som Lukios faste plasser i byens amfiteater.

“De ønsket å bygge en kopi av Colosseum her, som kunne besøkes av alle samfunnslag”, forklarer Felix Pirson fra Det tyske arkeologiske institutt.

Men allmuen satt ikke sammen med fine folk i romertiden.

“Folk fra de øverste klassene og viktige familier hadde private seter, i spesielle seksjoner, med navnet sitt inngravert", forklarer Pirson.