Den smale hestevogna som forskerne har bygd, er et stykke unna de store veddeløpsvognene som ses i blant annet filmen Ben Hur.

© Galleria Berardi

Romerne kjørte om kapp i spinkle hestevogner

Britiske forskere har bygd en tro kopi av en romersk hestevogn til veddeløp og konstatert at vognene var rullende dødsfeller.

26. april 2019 av Bue Kindtler-Nielsen

Romerne var gale etter hesteveddeløp, der kuskene satte livet på spill i heseblesende konkurranser med opptil 150 000 tilskuere. Etter å ha studert arkeologiske funn og historiske kilder nøye har forskere og eksperter nå bygd og prøvekjørt flere romerske hestevogner til veddeløp som stemmer så mye med det 2000 år gamle transportmidlet som mulig.

Farlige vogner skulle skape drama

Da de prøvekjørte de ferdige vognene, fikk forskerne bekreftet det de lenge har antatt – at vognene var spinkle konstruksjoner av tre og lær som bare veide rundt 25 kg. Hjulene var særdeles smale, og plattformen kusken sto på, var under én meter bred. Vognene var skapt for fart, ikke for å beskytte veddeløpskjøreren.

“Det var uhyre farlig å kjøre vognene, og løpet så også farlig ut. Romerske tilskuere forventet spenning”, forteller den britiske historikeren Mike Loades, som har prøvekjørt hestevogna.

Løpene med fire hester spent for hver vogn var de mest populære, og farten kom opp i 60 km/t. Den farligste delen av løpet var svingene, der rytterne kjørte tett og risikerte
ødeleggende sammenstøt.

Klikk deg inn på bildet for å lære mer om Romerrikets dødelige veddeløp:

"

Ble bygget i forbindelse med dokumentarserie

De romerske hestevognene har blitt rekonstruert i forbindelse med en dokumentarserie om den romerske veddeløpskjøreren Flavius Scorpus produsert av Smithsonian Channel.

Slaven Scorpus ble en superstjerne som i løpet av sin 10-årige karriere tjente en sum som svarer til 130 milliarder nåtidskroner. Kusken døde 26 år gammel i 95 e.Kr., i en løpsulykke.

Kuskene konkurrerte i lag

  • Hesteveddeløp i Romerriket ble gjerne utført med kusker som representerte hvert sitt lag: de røde, de hvite, de grønne og de blå. Det kunne være tre vogner fra hvert lag på banen samtidig, som arbeidet sammen om blant annet å få de andre til å kjøre galt.

  • Profesjonelle kusker kunne skifte lag. Under et løp var de kledd i lagets farge. Blått og grønt var høyest ansett og ble ofte støttet av keiseren selv.

  • Tilskuerne hadde som regel et fast lag som de heiet på, og det hersket fanatisk rivalisering mellom fans. Masseslagsmål og forsøk på sabotasje av motstanderlaget forekom jevnlig.

Kanskje du er interessert i