Innbyggerne i Romerriket var overlatt til seg selv når det gjaldt å beskytte familien og eiendommen mot kriminelle. Velstående eiere lot slaver vokte hjemmet, men huseierne kunne ikke alltid stole på slavene.
Derfor valgte mange romere å barrikadere seg bak lås og slå, og imperiets låsesmeder fikk det travelt med å utvikle stadig mer geniale låsemekanismer.
Klikk på videoen, og utforsk en romersk hengelås
Denne romerske hengelåsen ble funnet i garnisonsbyen Carnuntum i den østlige delen av dagens Østerrike. Låskassen er beskyttet av ansiktet til en gudinne og kan vippes opp slik at eieren kan sette inn nøkkelen og åpne låsbøylen bak. Hengelåsen er ca. 4 cm høy. © Landessammlungen Niederösterreich, Niederösterreich 3D
De første låsene var laget av tre og besto ganske enkelt av en bolt montert horisontalt på innsiden av døren. Når huseieren forlot huset, skjøv han en primitiv nøkkel gjennom et lite hull i døren.
Nøkkelen var en L-formet metallstang som hadde to til fire små tenner på kortsiden. Det var fire tilsvarende små hull i undersiden av treslåen, og når nøkkelen fikk fatt i hullene, ble det mulig å skyve slåen manuelt inn i et hull i dørkarmen og dermed låse døren.
Men man behøvde ikke være noe romersk forbrytergeni for å lirke opp sperringen – det skulle bare tålmodighet til.
Låsesmedene skjønte at de måtte gjøre det vanskeligere å kopiere nøkkelen for å gjøre låsen sikrere. Løsningen ble derfor – akkurat som i dag – å gjøre skjegget på nøkkelen helt unikt slik at låsen bare kunne åpnes med akkurat den nøkkelen.
Utforsk en romersk nøkkel
Denne romerske nøkkelen ble funnet i garnisonsbyen Carnuntum og stammer fra 100-tallet e.Kr. Den kalles en ringnøkkel fordi den kan bæres som en ring eller på et kjede om halsen. Nøkkelen har hele 10 tenner satt i et spesielt mønster som tilsvarte et lignende mønster i selve låsen. © Landessammlungen Niederösterreich, Niederösterreich 3D
Alt kunne låses inn
De nye låsene var laget av jern, men ellers minnet de vanligste om de gamle av tre.
Låsen besto altså fortsatt av en slå eller en bolt som kunne skyves til side med nøkkelen og dermed låse døren.
Men selv med dørene låst og boltet følte ikke romerne seg trygge.
VIDEO: Slik virket romernes låsesystemer
I denne videoen kan du se hvordan romernes mest utbredte låstyper fungerte.
For ytterligere å sikre verdisakene sine forsynte de også kister og skrin med små låser. De dyreste kistene hadde innebygde låser som fungerte omtrent som låsen på inngangsdøren.
Den eneste forskjellen var at de var så små at nøklene kunne brukes som fingerring eller henge i et kjede om halsen.
Dette gjaldt også nøklene til de hengelåsene som låsesmedene laget. Låsene kunne være så små at man kunne ta dem med på reise, og dermed beskyttet de romerne uansett hvor de kom.
Som en ekstra sikring ble noen hus utstyrt med et eget rom til eierens verdisaker.
Dette gjaldt også det såkalte Menander-huset i Pompeii.
Her kunne eieren, rikmannen Quintus Poppaeus, oppbevare formuen sin i et rom med tykke vegger i husets kjelleretasje – naturligvis under lås og slå.
Velstående romere oppbevarte verdisakene sine i tunge pengekister, som også kunne låses. Denne kisten er fra Pompeii.