De romerske legionærene var topptrente soldater som utgjorde ryggraden i Romerrikets hær – grunnlaget for hele det store imperiet.
Funnet av en legionærs lønnsslipp i Israel viser imidlertid at de rundt 125 000 profesjonelle soldatene langt fra fikk utbetalt en lønn som reflekterte deres betydning for imperiet – spesielt ikke etter at staten hadde motregnet alle utgiftene.
Utgifter spiste opp hele lønnen
De siste årene har israelske arkeologer utført flere utgravninger ved restene av det jødiske fortet Masada, som ligger ut mot Dødehavet.
Masada ble i 66 e.Kr. gjenerobret av jødiske opprørere som ønsket å kvitte seg med de romerske okkupantene. Imperiets soldater omringet fortet i 73 e.Kr. Og etter ett års beleiring klarte ikke opprørerne å holde ut lenger, de valgte angivelig å begå kollektivt selvmord – i stedet for å falle i hendene på romerne.
Lønnsslippen som arkeologene nå har funnet, stammer trolig fra en av de tusenvis av legionærer som beleiret Masada. Og lønnen var ikke imponerende for det harde og farlige arbeidet.
Masada-festningen lå på toppen av en høy klippe. Jødenes kamp mot den romerske overmakten er siden blitt et symbol på jødenes kamp for sitt eget land.
Lønnsslippen fra 72 e.Kr. viser at legionæren Gaius Messius, sønn av Gaius, fikk 50 denarer i lønn. Men før han fikk utbetalt pengene, ble han trukket 20 denarer for mat, 16 denarer for hestefôr, 7 denarer for en tunika, 5 denarer for sandaler og 2 denarer for lærremmer.
De totale utgiftene beløp seg til 50 denarer, noe som betydde at han ikke hadde noe igjen til seg selv. Soldatenes utgifter var de samme i hele Romerriket, til tross for at for eksempel hvete bare kostet rundt en tredjedel i provinsen Iudaea, sammenlignet med prisen i Roma.
«I lys av hvor mye risiko som var forbundet med jobben, er det tydelig at de romerske soldatene ikke ble i hæren på grunn av den faste lønnen», sier dr. Oren Ableman, forsker ved Israel Antiquities Authority, som har stått for utgravningen.
Lønnsslippen er dessverre ikke fullstendig. Derfor er det bare den ene avregningen som kan leses fra begynnelse til slutt.
Keiserne utbetalte bonuser til soldatene sine
Romerske soldater fikk lønn tre ganger i året, og deler av Gaius' neste lønnsslipp kan også ses på den nesten 2000 år gamle papyrusen. Her skulle han ha utbetalt 62 denarer, men hadde igjen flere faste utgifter og måtte også betale for legionærkappen sin.
Det fantes midlertid andre måter for den romerske legionæren å tjene penger på.
«Soldatene fikk sannsynligvis lov til å plyndre når de var på felttog», forteller Ableman.
Den kanskje viktigste belønningen for legionærene var at de etter 25 års tjeneste kunne pensjonere seg og få jord til en gård eller en større pengesum fra staten. Men det krevde selvfølgelig at soldaten overlevde de 25 årene.
Historikere er også enige om at soldater kunne se frem til større kontantutbetalinger når imperiet feiret viktige begivenheter, og når en nyvalgt keiser tiltrådte.
I forbindelse med et maktskifte utbetalte den nye keiseren ofte store pengesummer til soldatene for å sikre seg deres lojalitet. I 69 e.Kr., et par år før Gaius mottok den funne lønnsslippen, kom fire forskjellige keisere til å sitte på makten som følge av en borgerkrig. Hver av dem ga så store «bonuser» til soldatene at staten endte med å nesten gå konkurs.
Så muligens har ikke legionæren Gaius Messius sittet fullt så hardt i det som lønnsslippen hans gir inntrykk av.