I den nordøstlige franske byen Reims har arkeologer fra Frankrikes nasjonale institutt for preventiv arkeologisk forskning gjort et monumentalt funn. Under en gammel kirkegård oppdaget de en enorm romersk badeanstalt, som er blitt datert til 100–200-tallet e.Kr.
Badeanlegget består primært av to strukturer, som hver er ca. 20 m lang og danner en U-form. De inneholder mer enn 20 rom, alt fra korridorer og bad til det som umiddelbart ligner på store avslapningsrom med peis. Det har også vært en stor hage i midten.
Hele bygget har utvilsomt vært brukt av den øverste overklassen. Det var varme i gulvet, og funn av vannrør viser at det ble ført vann rundt i hele den store bygningen til de ulike badene. På noen av flisene kan man fortsatt se flotte blomstermotiver, som blant annet inkluderer den svært sjeldne fargen «egyptisk blå».
Det sentrale varmesystemet – kalt hypocaust – i badeanstalten kan ses tydelig etter utgravningene. Her ble blant annet gulvene varmet opp.
Reims blev romersk mønsterby
I kraft av sin størrelse må funnet sies å være imponerende, og badeanstalten har sannsynligvis stått som et sterkt symbol på at Reims var en romersk mønsterby.
Da Julius Cæsar erobret området under gallerkrigene (58–51 f.Kr.), allierte den gæliske stammen remiene seg med den romerske hærføreren og hjalp ham til seier.
Slik sikret remiene seg en spesielt høy posisjon hos romerne, og deres hovedstad Durocortorum – dagens Reims – ble sentrum for den nye romerske provinsen Gallia Belgica.
Byen vokste seg stor, og det anslås av enkelte forskere å ha hatt 30 000–50 000 innbyggere. Andre mener at byen i sin storhetstid hadde så mange som 100 000 innbyggere.
Det nyfunne badeanlegget har en imponerende størrelse i forhold til beliggenheten i Nord-Frankrike. Men det er fortsatt langt mindre enn Romas største badehus – Diokletians bad. Med sine 13 hektar hadde anlegget plass til 3000 gjester.
Det siste funnet understreker byens høye status i riket. Arkeologene anslår at den store bygningen enten tilhørte en svært rik romer, eller at den fungerte som et offentlig spa for overklassen. Det siste alternativet er sannsynligvis det mest sannsynlige, gitt størrelsen og antall bad.
Bygningen ligger bare ca. 100 m fra Porte de Mars, en romersk triumfbue bygget på 200-tallet e.Kr., som med sine 32 m var den bredeste i hele Romerriket. Litt nord for det imponerende spaet er det tidligere funnet flere romerske domus – boliger som har tilhørt byens overklasse.
Arkeologene kan imidlertid se at hele det rike området ble avfolket allerede på 300-tallet. Muligens fordi byen fikk en ny bymur, som ikke omkranset det velstående kvarteret. De neste 1400 årene ble området først og fremst brukt til jordbruk. I 1796 ble byens nordre kirkegård bygget her, og på 1800-tallet spredte Reims seg så mye at det kom ny bebyggelse der igjen.
Det er fortsatt mulig å se noen av de vakre utsmykningene på veggene.