Derfor mener arkeologene at steinrelieffet forestiller den romerske fruktbarhetsguden Priapus, som alltid er avbildet med en enorm fallos og ofte sammen med et cornucopia.
Steinrelieffet kan derfor ha vært et forsøk på å få Priapus’ gunst, for eksempel på grunn av dårlige avlinger. Det kan imidlertid også ha vært noe så enkelt som at en mann ba guden om hjelp fordi han ikke kunne gjøre kona gravid.
Deler av relieffet mangler
Relieffet måler 57 × 42 cm, men arkeologene er usikre på om det har inneholdt andre motiver, fordi den øverste fjerdedelen mangler.
Ikke desto mindre er det et unikt funn, som professor Jesús Moratalla, som har stått i spissen for utgravningen, kaller «et relieff av utrolig historisk betydning».
Priapus var også en romersk gud som brakte generell lykke, og dette kan også ha vært hensikten med utskjæringen.
Fortet som relieffet ble funnet i, ble tilsynelatende bygget av opprørere under den sertorianske krigen (80–72 f.Kr.), en borgerkrig mellom opprørere og det romerske senatet ledet av Sulla.
Om opprørernes bønner til Priapus i så fall har virket, er vanskelig å si. De tapte borgerkrigen, men den romerske general Pompeius behandlet dem veldig humant og lot flertallet leve, noe som ikke var skikken når romerne slo ned et opprør.