Johan Rönnby & Shutterstock
Romerske mynter Gotska Sandön

Romerske mynter funnet på en øde øy i Østersjøen

Romerne seilte aldri dypt inn i Østersjøen – i hvert fall ikke så vidt historikerne vet. Så hva i all verden gjør nesten 2000 år gamle romerske mynter på en ubebodd svensk øy?

Hvordan endte de her? Det er spørsmålet svenske arkeologer har stilt seg siden de fant to små romerske mynter på den ubebodde øya Gotska Sandön.

Myntene er fra henholdsvis keiser Trajans (98–117 e.Kr.) og keiser Antoninus Pius’ (138–161 e.Kr.) tid, men det virkelig mystiske er at de har dukket opp på en avsidesliggende øy midt i Østersjøen ca. 40 km nordøst for Gotland. Det var ingen fast bosetning her i romertiden.

Arkeolog Johan Rönnby fra Södertörns universitet i Stockholm, som hjalp til med å finne myntene, forklarer at de romerske myntene kan ha vært i bruk lenge etter.

Myntene var laget av sølv, og de beholdt derfor i stor grad sin verdi, selv etter at Romerriket kollapset på 400-tallet.

Gotska Sandön

Den øde øya Gotska Sandön har gjennom historien bare vært et midlertidig stopp for fiskere, smuglere og enkelte uheldige strandede fra skipsforlis.

© Johan Rönnby

Kan stamme fra skipsforlis

Men hvordan havnet myntene på den ubebodde øya? Rönnby forklarer at det er mulig at myntene kom til øya sammen med ofrene for et skipsforlis. Vannet rundt øya er notorisk farlig og har krevd livet til mange sjømenn i årenes løp.

Selv om romerne skrev om Østersjøen, finnes det ingen bevis for at de selv var der.

«Det er usannsynlig at det kan ha vært et romersk skip», forklarer arkeologen. Det er tidligere funnet romerske mynter på Gotland, men der var det flere byer, og myntene kan ha havnet i byen via handel fra nær og fjern.

Det finnes ingen bevis for at romerne noen gang har vært i Østersjøen, og mysteriet om hvordan myntene kom til øya, vil kanskje aldri bli løst: «Vi vet rett og slett ikke hvordan de kom dit», avslutter Rönnby.

Romerske mynter Gotska Sandön

De to myntene som er funnet, er begge romerske denarer. Den ene stammer fra keiser Trajans regjeringsperiode (98–117 e.Kr.) og den andre fra keiser Antoninus Pius’ (138–161 e.Kr.).

© Johan Rönnby