Arkeologer har i flere tiår gravd ut store dødebyer – nekropoler – hvor romerne stedte sine døde til hvile. Normalt ligger en nekropol i jorda under nåværende eller forsvunne storbyer, men i det vestlige Tyrkia har forskere støtt på en vertikal dødeby.
Nær byen Blaundos er tyrkiske arkeologer i ferd med å grave ut ikke færre enn 400 gravkamre, som i Romerrikets storhetstid ble hugget inn i en loddrett klippevegg.
Sannsynligvis valgte innbyggerne i Blaundos for 1800 år siden å plassere gravkamrene der fordi området er klipperikt og begravelser i jorda derfor uhyre krevende.
“På grunn av de steinete bakkene omkring byen var den foretrukne begravelsesteknikken kammerformede graver som ble hugget inn i klippeveggen”, forklarer arkeolog Birol Can. Sammen med sine kolleger fra Uşak universitet i Tyrkia står han bak utgravningen.
Byen Blaundos (også stavet Blaundus) ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr. av den makedonske generalen Blaundos. Han var hærleder i Aleksander den stores rike. I 133 f.Kr. ble byen en del av Romerriket.
Gravene ble åpnet igjen og igjen
De mange hundre gravene ble fargestrålende dekorert med malerier av vinranker, blomster og mytologiske figurer som Merkur og Medusa.
Det later også til at de er blitt brukt mer enn én gang.
De vakreste gravene i Blaundos har fargestrålende hvelvinger. I århundrer var dekorasjonene dekket av sot fra bålene som senere tiders gjetere tente når de overnattet i nekropolen.
“Vi antar at klippegravene i Blaundos, hvorav flere hadde sarkofager, ble brukt som familiegravsteder. Gravene ble gjenåpnet hver gang et familiemedlem døde, og en begravelsesseremoni ble holdt. Deretter ble de lukket igjen”, forklarer Birol Can.