Det kan være vanskelig å skille myten fra mannen Spartacus. Den berømte slaven som tok opp kampen mot det mektige Roma, ble av sine samtidige i Roma ansett som en dødelig trussel mod samfunnsordenen og siden hyllet som en revolusjonær frihetskjemper.
Karl Marx betraktet simpelthen Spartacus som prototypen på en kommunist som tok opp kampen mot de onde kapitalistene. Og den franske filosofen François Voltaire kalte Spartacus’ slaveopprør for «den mest rettferdige krig i historien».
I TV-serien «Spartacus» (2010–2013), som akkurat nå kan ses på Viaplay, får vi hele historien om Spartacus over tre sesonger – fra thrakisk kriger til romersk gladiator og til slutt som den mest fryktede opprøreren i Romas historie.
Serien er faktisk ganske tro mot den begrensede mengden kunnskap historikere har fra samtidige kilder – spesielt sammenlignet med Stanley Kubricks stort sett oppdiktede storfilm «Spartacus» fra 1960. Dessverre undergraver TV-serien sin historiske troverdighet med et konstant mål om å sjokkere med utallige sexscener og tegneserieaktig vold.
VIDEO: Se traileren til «Spartacus»
Pornoparodi uten ryggdekning
Den greske historikeren Appian skrev at Spartacus var en thraker som var født fri, og som frivillig hadde tjenestegjort i den romerske hærens hjelpetropper. Slik begynner serien også: Da Spartacus – hans virkelige navn er ikke kjent – føler seg utnyttet og truet av sine romerske overordnede, myrder han en romersk soldat og deserterer fra tjenesten.
Han blir imidlertid snart fanget og solgt som slave til gladiatortreneren Batiatus i byen Capua (nord for Napoli). Alt dette stemmer overens med antikke forfattere som Plutark. At Spartacus leder opprøret sammen med 77 av de andre gladiatorene fra skolen, er også hentet direkte fra kildene, som mener at Spartacus i begynnelsen hadde 70–78 følgere.
Etter dette dro Spartacus mot Roma og klarte å frigjøre opp mot 70 000 slaver før opprøret hans mot den romerske overmakten ble slått ned i 71 f.Kr. av den romerske politikeren og generalen Marcus Licinius Crassus og en hær på 50 000 mann.
Navnet er riktig, men figuren er oppdiktet
Serien: Frigjort gladiator slutter seg til opprørerne
Keltiske Gannicus er en gladiator som har vunnet sin frihet, men som senere slutter seg til Spartacus’ opprør. Han ender med å bli korsfestet av romerne sammen med mange av de andre opprørerne.
Fakta: Gannicus var også slave
Gannicus var ikke en frigitt gladiator, men en av de opprinnelige slavene som flyktet fra gladiatorskolen sammen med Spartacus. Det er imidlertid ikke usannsynlig at han ble korsfestet.
Denne utviklingen fra underkuet slave til hærfører skildrer serien ganske fint og i store trekk korrekt, men det tas mange friheter underveis.
I serien myrder Spartacus for eksempel den sadistiske gladiatortreneren Quintus Lentulus Batiatus, men dette er ren gjetning fra serieskapernes side. Ingen vet med sikkerhet hvordan Batiatus omkom, men ifølge kildene overlevde han opprøret.
I serien mister Spartacus sin kone og danner deretter et par med slavekvinnen Mira. Ifølge den romerske historikeren Plutark flyktet Spartacus’ thrakiske kone sammen med ham og ble hos ham til det siste.
Spartacus’ død er fortsatt uviss
Serien: Spartacus begraves av mennene sine
I det endelige oppgjøret med den romerske hæren i år 71 f.Kr. blir Spartacus drept i kampens hete. Han begraves av mennene sine i en navnløs grav som er prydet av et skjold med en rød slange.
Fakta: Spartacus’ lik ble aldri funnet
Spartacus døde sannsynligvis under slaget ved elven Silarius i 71 f.Kr. Liket hans er aldri blitt funnet, men det er usannsynlig at mennene hans hadde mulighet til å begrave ham.
Det er imidlertid særlig i skildringen av det romerske samfunnet at «Spartacus» mislykkes. Seriens forsøk på å skape en tydelig skillelinje mellom de dekadente romerne og de rettferdige slaveopprørerne betyr at «Spartacus» nesten ender opp som en pornoparodi på livet i det gamle Roma.
Nakne rumper og bryster sendes over skjermen som på et samlebånd. Selv mens gladiatorene kjemper i arenaen, ses toppløse kvinner skrike euforisk fra benkene. Og rollefigurene opptrer i sexscener på kryss og tvers av kjønn og logikk – eller helt tilfeldig i bakgrunnen.
Selv om romerne var beryktet for sin promiskuitet, var de ganske konservative når det gjaldt nakenhet i det offentlig rom. Det var forventet at innbyggerne – spesielt de romerske kvinnene – dekket seg til.
«Borgere som viser frem sin nakne kropp offentlig, vil bli rammet av vanære», som poeten Ennius skrev rundt 100 år før Spartacus’ opprør.
Cæsar var ikke dobbeltagent
Serien: Cæsar bistår mot gladiatoropprør
I den tredje sesongen arbeider selveste Julius Cæsar tett sammen med den romerske generalen Marcus Licinius Crassus for å nedkjempe Spartacus. På et tidspunkt infiltrerer den senere keiseren til og med slavehæren.
Fakta: Den senere keiseren var ikke involvert
Julius Cæsar levde under slaveopprøret og kjente Marcus Licinius Crassus personlig, men ingen kilder nevner at han deltok i kampene – selv om Cæsar ellers ikke var sen om å nevne sine bedrifter.
Mister grepet om historien
Enda verre er seriens forhold til vold, som har mer til felles med en Rambo-film enn noe som har foregått i det gamle Roma.
Kaskader av blod spruter i alle retninger, noe som får serien til å se ut som en splatterfilm, sverd hugger gjennom lemmer som om de var laget av smør, og armer og hoder flyr til høyre og venstre. Det er underholdende å se på, men i sin iver etter å bombardere publikum med splatter, bryster og svulmende sixpacks, mister «Spartacus» grepet om den historiske troverdigheten.
