Satellittene ble brukt av det amerikanske militæret til overvåking under den kalde krigen som en del av deres første spionsatellittprogram, det såkalte Corona-prosjektet, som pågikk fra 1960 til 1972.
En av de første i sitt slag
Amerikanerne rakk å fotografere en stor del av jordoverflaten i høyoppløselige bilder fra verdensrommet, og de nå publiserte dataene viser seg å utfordre en teori som oppsto allerede i 1934.
Den gang gjennomførte den franske arkeologen og misjonæren Antoine Poidebard en av verdens første flyarkeologiske undersøkelser og oppdaget 116 romerske borganlegg i dagens Syria og Irak.
Basert på sitt arbeid på 1920-tallet konkluderte den franske arkeologen med at bygningene sannsynligvis fungerte som en sterk forsvarslinje mot trusler fra øst.
Men nå viser det seg at de 396 nyoppdagede romerske bygningene i området ikke følger et tydelig nord-sør-mønster, men er spredt utover hele området.
Dette får forskere fra Dartmouth College i USA til å konkludere med at bygningene ikke ble oppført som en ugjennomtrengelig forsvarslinje, men at de i stedet hadde et annet formål.
Basert på den høye tettheten av bygninger mener forskerne at de sannsynligvis ble bygget for å beskytte troppebevegelser gjennom området, og spesielt for å sikre handelsrutene.
Romerriket ble et av historiens mest dominerende, med makt over Middelhavet, Midtøsten, Svartehavet, Sør-Europa, store deler av Vest-Europa og Nord-Afrika.
På sitt største mener forskerne at Romerriket omfattet et område på fem millioner kvadratkilometer og det som er 48 moderne land.
De nyoppdagede bygningene antas å ha blitt oppført mellom det andre og sjette århundre e.Kr.
Studien som ligger til grunn for oppdagelsen, er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Antiquity.