Spionsatellitter fra den kalde krigen avslører 400 romerske fort i ørkenen
Tidligere hemmeligholdte bilder kan endre vår oppfatning av Romerriket.
Fire av de romerske festningene som ble fotografert som en del av den amerikanske hærens såkalte Corona-prosjekt.
Nesten fire hundre tidligere romerske festninger i det som i dag er Syria og Irak, har blitt oppdaget ved hjelp av en serie avklassifiserte satellittbilder tatt på 1960- og 1970-tallet.
Nå mener forskerne at oppdagelsen av de gamle strukturene i de tidligere hemmeligholdte bildearkivene kan utfordre noen av de eksisterende teoriene om Romerrikets østgrense.
Satellittene ble brukt av det amerikanske militæret til overvåking under den kalde krigen som en del av deres første spionsatellittprogram, det såkalte Corona-prosjektet, som pågikk fra 1960 til 1972.
En av de første i sitt slag
Amerikanerne rakk å fotografere en stor del av jordoverflaten i høyoppløselige bilder fra verdensrommet, og de nå publiserte dataene viser seg å utfordre en teori som oppsto allerede i 1934.
Den gang gjennomførte den franske arkeologen og misjonæren Antoine Poidebard en av verdens første flyarkeologiske undersøkelser og oppdaget 116 romerske borganlegg i dagens Syria og Irak.
Basert på sitt arbeid på 1920-tallet konkluderte den franske arkeologen med at bygningene sannsynligvis fungerte som en sterk forsvarslinje mot trusler fra øst.
Men nå viser det seg at de 396 nyoppdagede romerske bygningene i området ikke følger et tydelig nord-sør-mønster, men er spredt utover hele området.
Dette får forskere fra Dartmouth College i USA til å konkludere med at bygningene ikke ble oppført som en ugjennomtrengelig forsvarslinje, men at de i stedet hadde et annet formål.
Hvordan Roma ble et stort rike
Scipio Africanus 236–183 f.Kr.
Romerne hadde allerede erobret den italienske halvøya da general Scipio beseiret kartagerne under den andre puniske krig (218–201 f.Kr.). Dette gjorde Roma til Middelhavets stormakt og la grunnlaget for kolonier i Nord-Afrika og Midtøsten.
Julius Cæsar 100–44 f.Kr.
I et storstilt felttog beseirer Julius Cæsar stammene i nord og gjør Gallia (dagens Frankrike) romersk. Rikets grenser strekker seg nå helt til Den engelske kanal og Rhinen.
Trajan 53–117 e.Kr.
Som Romas siste store erobrer utvidet keiser Trajan sitt rike i både Øst-Europa og Midtøsten. Under Trajan nådde Romerriket sitt høydepunkt med et område på fem millioner kvadratkilometer – et område som i dag er fordelt på 48 moderne land.
Basert på den høye tettheten av bygninger mener forskerne at de sannsynligvis ble bygget for å beskytte troppebevegelser gjennom området, og spesielt for å sikre handelsrutene.
Romerriket ble et av historiens mest dominerende, med makt over Middelhavet, Midtøsten, Svartehavet, Sør-Europa, store deler av Vest-Europa og Nord-Afrika.
På sitt største mener forskerne at Romerriket omfattet et område på fem millioner kvadratkilometer og det som er 48 moderne land.
De nyoppdagede bygningene antas å ha blitt oppført mellom det andre og sjette århundre e.Kr.
Studien som ligger til grunn for oppdagelsen, er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Antiquity.