Med hjelp av palestinske studenter har arkeologer avdekket to blysarkofager og minst 125 graver etter høytstående romere i Gaza.
Direktøren for Gazas antikvitetsdepartement, Jamal Abu Reida, sier at funnet er "uten sidestykke".
Denne vurderingen støttes av Fadel Al-A'utul, en arkeolog ved École Biblique et Archéologique Francaise og deltaker i utgravningen:
"Det er første gang vi har funnet et gravsted i Palestina med 125 graver, og det er første gang i Gaza at vi har funnet to blysarkofager", sier han til Reuters.
2000 år gammelt gravsted dukket opp under boligbygging
Allerede i januar 2022 støtte bygningsarbeidere på de første gravene da de gravde ut til en ny by på Gazastripen.
Nå har eksperter fra École Biblique et Archéologique Francaise sammen med palestinske arkeologistudenter gravd ut den romerske nekropolen, som har fått navnet Ard-al-Moharbeen. Forskernes første analyser viser at gravene stammer fra perioden mellom 200 f.Kr. og 200 e.Kr.
Mange av gravene er svært godt bevart og viser ingen tegn på at gravrøvere har vært innom i de mellomliggende årtusener.
Flere av de døde har fortsatt en mynt i munnen, som ifølge romersk mytologi var betaling til fergemannen som fraktet de døde ned til underverdenen.
Den første blysarkofagen som ble funnet, er dekorert med motiver av druer, blader og vinranker. På den andre sarkofagen er det avbildninger av delfiner.
Den franske NGO-en Première Urgence Internationale ga studentene opplæring og var medarrangør av prosjektet som en del av arbeidet med å beskytte kulturarven i Palestina.
Nekropol lå like ved rik havneby
I antikken lå havnebyen Anthedon omtrent en kilometer fra der de mange gravstedene er utgravd - og omtrent to kilometer nord for Gaza, som den fungerte som havn for.
Under grekerne og makedonerne vokste byen til å bli et viktig handelssentrum som forbandt provinsene i Midtøsten med resten av den hellenistiske verden langs Middelhavet og egypterne i sør.
I 64 f.Kr. erobret den romerske hærføreren Pompeius byen fra den jødiske kongen Aleksander Janneus. Forskerne mener at den nyoppdagede nekropolen var forbeholdt byens romerske elite.
De to sarkofagene som hittil er funnet, er rikt utsmykket med motiver som delfiner, vinranker og druer.
Ifølge forskerne indikerer delfinene at de gravlagte romerne var fiskere eller på annen måte involvert i havnebyens handel, mens vinrankene er et symbol på evig liv.
Sarkofagene, som er støpt i bly, har vært forseglet, og derfor er de ifølge forskerne "eksepsjonelt godt bevart".
Fra det andre århundret e.Kr. begynte velstående romere å bli begravet i sarkofager. Blysarkofager var billigere å fremstille enn marmorkister, som var forbeholdt det øverste sjiktet i det romerske samfunnet.
Arkeologene håper å lære mer om romerske begravelsesritualer etter hvert som de undersøker sarkofagene og nekropolen, som dekker minst 4000 m².