7 sære vitser fra antikken Vi har funnet frem flere av romernes vitser fra arkivet - og de er like knusktørre som sist.
Cæsar lurte Romas sureste mann Cato grep sverdet og kjørte det inn i magen. En lege forsøkte å sy den kompromissløse republikaneren samme igjen, men da Cato våknet, samlet han krefter og rev opp såret. Under ingen omstendigheter ville han leve under Cæsars styre.
Arkeologisk drapsgåte: 19 romere døde i dypet De møtte døden på grusomste vis, de 19 romerske soldatene som det ble funnet forkullede rester etter i Midtøsten i 1920. I flere tiår var deres død et mysterium, for det var ikke brann som hadde tatt knekken på dem. Men hva var det da?
Prestinner voktet over Roma med sin møydom Roma var bare trygg så lenge byens kvinnelige prester ikke befattet seg med sex. Men noen av dem kunne likevel ikke dy seg.
Julius Cæsars vei til makten Julius Cæsar ble aldri keiser i Roma. Likevel var han en av Romerrikets viktigste ledere og er i dag den mest kjente av alle. Men veien til makten var langt fra enkel.
6 upassende vitser fra antikken Selv om de er morsomme, er det nok ikke romernes vitser du skal underholde med på neste familieselskap.
Top 5: De største gladiatorer Tusindvis af professionelle krigere mistede livet i Romerrigets utallige arenaer – fattige, ukendte og foragtede. HISTORIE har samlet fem af de største, de værste og de mest berygtede gladiatorer til dig.
Leiesoldater var avgjørende for Romerriket 150 000 fryktløse soldater fra utlandet var romernes beste våpen mot barbarene. Men de skulle vise seg også å være et av de farligste – for Roma selv.
Gladiatoren var bermens folkehelter En gladiator var en topptrent slave eller krigsfange som utkjempet blodige kamper i arenaen. Med suksess som gladiator ble man dyrket som folkehelt og nøt særlig popularitet blant Romas fattige og arbeidsledige borgere.
Gigantisk romersk vannbasseng utgravd I forbindelse med tunnelbanebygging i Roma er det hittil største vanningsanlegget fra Romerriket gravd frem.
De romerske klassikerne slo an også i samtiden På skolene i Romerriket pugget barna vers etter vers av berømte diktere som Vergil og Statius
6000 sko kaster lys over Romas soldater Arkeologer har funnet tusenvis av sko i et romersk fort i Nord-England. Analyser av skoene avslører overraskende nytt om livet i romerske fort.
Quiz: En vanlig dag i Romerriket Romerriket har fostret mektige menn som Augustus, Spartacus og Cæsar. Men det fantes også hverdager i det enorme riket. Hva het for eksempel romernes badehus? Og hva var en insula? Prøv deg her og finn ut hva du vet om en vanlig dag i Romerriket.
Bare en tåpe frykter ikke egen garde Romas Pretorianergarde og Det osmanske rikets Janitsjarer var bevis på at det kan være farlig for en hersker å ha livvakter.
Quiz: Romerske byggverk Hva foregikk på Forum Romanum, hvor finner du Hadrians mur og hva ble akveduktene brukt til? Test deg selv med vår quiz om romerske byggverk.
Romersk kvinne gjemte smykkene unna opprørere En fornem romersk kvinnes smykker lå gjemt under gulvplankene i et nedbrent hus i nesten 2000 år.
Galleri: Romerrikets mest enestående broer eksisterer fremdeles For 2000 år siden bygde romerne storslåtte steinbroer over hele riket. Mange av broene står fortsatt - og de er høye, lange, brede og flere tonn tunge. Se romernes rekordbroer i bildeserien her.
Ble slaver tatt opp i Romas legioner? Kunne alle menn tas opp som legionærer i Romas legioner, eller var det opptakskrav som utelukket for eksempel slaver?
Den romerske staten solgte opium til folket Romerne kurerte både sykdommer, søvnløshet og dårlig humør med giftige planter fra naturens medisinskap. Særlig opium var populært. Det var både billig og lett tilgjengelig - det sørget staten for.
Bondegutt ville gjenreise Romerriket Beskjeden bakgrunn var intet hinder for keiser Justinian. Sammen med en ung hærfører og en rappkjeftet ung kone ville han samle Romerriket på nytt.
Rettssystemet i Romerriket var gjennomsyret av korrupsjon Korrupsjon preget alle ledd i Romas rettsvesen: Dommere, jury og vitner - alle var kjøpt og betalt.
Berømt sjøslagsted lokalisert i Middelhavet Marinarkeologer har funnet stedet nær Sicilia der et av oldtidens viktigste sjøslag mellom romere og kartagenere fant sted for over 2200 år siden.
Romerne forbannet hverandre i 700 år I Romerriket vokste det frem en hel industri der borgere kjøpte forbannelsestavler av profesjonelle magikere for å kaste ulykke over fiendene sine.
Nero var sønn av Romas ondeste kvinne Neros mor, Agrippina, skydde ingen midler for å fremme sin sønns karriere. Forræderi, svik og snikmord fulgte i kjølvannet på Romas ondeste kvinne.
Helvetes forgård I år 79 e.Kr. forsvant med ett en av Romerrikets største byer fra jordens overflate. Havnebyen Pompeii ble begravd under aske og stein, og alle byens innbyggere ble utslettet. Nå kan forskerne rekonstruere Pompeiis dødskamp – time for time.
Spartacus Det største slaveopprøret noensinne ble anført av gladiatoren Spartacus. Han var en desertør og banditt, men utviklet seg til et militærgeni som ledet 70 000 slaver til kamp mot Romerriket. Han vant over flere legioner i Italia.
Imperiet slår tilbake Store romerske styrker hadde vært nær ved å bli utslettet av de krigerske dakerne, derfor tok keiser Trajan ingen sjanser da han i 106 e.Kr. krysset Donau med tretten legioner for å ta hevn.
Romas vei til storhet I løpet av et par hundre år ble en liten gruppe landsbyer på den italienske halvøya til antikkens supermakt. Romerne kombinerte en målrettet utenrikspolitikk med en sterk hær og organisatorisk talent – og kunne underlegge seg alle naboene. Under keiser Trajan (98-117 e.Kr.) var Romerrikets utbredelse på sitt største; fra Portugal i vest til Irak i øst, og fra England i nord til Egypt i sør. Arealet dekket 5,7 millioner km2 og hadde en fjerdedel av verdens befolkning som innbyggere.
Tre legioner ble slaktet For nøyaktig 2000 år siden marsjerte en romersk hær under general Varus inn i et nøye planlagt germansk bakhold. I tre dager kjempet legionærene forgjeves, og Roma led sitt mest fatale nederlag.
Republikkens blodige undergang Attentatet på Cæsar 15. mars 44 f.Kr. kaster den romerske republikken ut i en blodig maktkamp. Det er selve republikkens fremtid som står på spill. Allianser oppløses fortere enn de blir inngått, og selv små feiltrinn kan koste livet.
De puniske kriger Rundt år 265 f.Kr. er bystaten Kartago den dominerende stormakten ved Middelhavet. Byens styrke er basert på en mektig flåte og en hær av leiesoldater. En konkurrent gjør seg imidlertid stadig mer gjeldende; Roma har sikret seg kontrollen med den italienske halvøya og ønsker nå å innta Sicilia, som er en av Kartagos besittelser. Maktkampen mellom Romerriket og Kartago fører til tre kriger i årene 264-146 f.Kr. Etter krigene står Romerriket igjen som den dominerende stormakten, klar til å fortsette sin ekspansjon i Middelhavet og nord for Alpene.
