Slavehandel førte til våpenkappløp i Afrika
Lenge før europeerne seilte til Afrika, levde afrikanerne i konstant frykt for å bli tatt til fange og solgt som slaver. Trusselen tvang dem til å endre livsstil og utvikle nye, snedige forsvarsmetoder.

Afrikanske byer og landsbyer opprettet militskorps av unge menn bevæpnet med «ildvåpen, pil og bue, brede tveeggede sverd og kastespyd».
For arabere og europeere som begynte å seile til Afrika i jakten på billig arbeidskraft, var det lett å få fatt i slaver.
Afrikanerne handlet nemlig allerede ivrig med fanger som de hadde tatt under kriger mot nabostammene.
Afrikanernes krigsfanger ble tvunget til å utføre hardt slavearbeid som å felle trær og fjerne trestubber og røtter for å rydde nye arealer med dyrkbar jord.
De risikerte også å bli ofret under ritualer til ære for gudene i Afrikas mange naturreligioner.
Men situasjonen endret seg likevel drastisk da araberne på 600-tallet begynte et storstilt oppkjøp av slaver sør for Sahara.
Fra da av gikk ikke afrikanerne lenger bare til krig for å avgjøre grensestrider eller sikre seg viktige ressurser som jord eller jaktrettigheter – nå ble mange kriger startet bare for å skaffe slaver.
Fredelige stammer måtte på slavejakt
Da europeerne etablerte handelsstasjoner i Vest-Afrika på 1500-tallet, ble situasjonen bare verre, og slavehandelen eksploderte.
Det oppsto en industri som endret det afrikanske kontinentet og samfunnene som led under svøpen.
I stedet for å overfalle og bortføre afrikanere selv, kjøpte europeiske slavehandlere gjerne de levende varene av afrikanske stammer.
Lokale slavejegere ble betalt med skytevåpen og krutt.
De moderne våpnene ga slavejegerne bedre mulighet til å undertrykke nabostammene og fange enda flere til et liv i slaveri på europeernes plantasjer i amerikanske eller arabiske områder.
Ellers fredelige stammer ble derfor nødt til å gå på slavejakt for å kunne bytte til seg våpen. Hvis de ikke gjorde det, risikerte hele stammen å ende i slavelenker.
Afrikanske byer og landsbyer opprettet militskorps av unge menn bevæpnet med «ildvåpen, pil og bue, brede tveeggede sverd og kastespyd», som en slave senere forklarte.
Rundt landsbyene holdt de yngste guttene utkikk etter fiender.