Vasco Núñez de Balboa var rystet. Den erfarne spanske conquistadoren hadde sett det meste på sine ekspedisjoner i Den nye verden, men aldri noe så ukristelig som her hos den lokale kongen i Panama.
Foran øynene på Balboas menn boltret kongens bror seg i «velpleide og kvinneaktige utspjåkete» menn og henga seg til den største og mest utilgivelige synd av alle: sodomi. Uten å vise tegn på skam lå de lokale mennene med hverandre.
Som den gudfryktige mannen han var, kunne ikke Balboa la de syndige handlingene gå upåaktet hen. Han beordret straks sine menn til å pågripe de skyldige og stille dem til regnskap for sine synder.
Straffen som Balboa klekket ut, skulle stå til forbrytelsen: De skandaløse mennene ble «gitt som jaktbytte til hundene hans», skrev historikeren Pietro Martire d’Anghiera (1457-1526), som var vitne til henrettelsen av de homofile indianerne i 1516.
Conquistadoren Vasco Núñez de Balboa fôret kamphundene sine med homofile indianere.
Cortés beklaget seg til keiseren
Balboa og d’Anghiera var ikke de eneste europeerne som ble dypt rystet over de opprinnelige amerikanernes avslappede syn på homoseksualitet – eller sodomi, som europeerne kalte det.
Da de første spanske erobrerne på begynnelsen av 1500-tallet kom til Amerika, ble de møtt av flere indianske folkeslag som ikke bare tolererte, men også – ifølge historikeren Pedro Cieza de León (1520-54) – «fant stor stolthet i sodomi».
Aztekerkongen Montezuma skjønte seg ikke på spanjolenes angst for homofili.
«Vi har erfart og blitt informert om at de alle er sodomitter og utøver den avskyelige synd», skrev conquistadoren Hernán Cortés i 1522 om indianerne i et brev til kong Karl 5., som hadde sendt ham til Mexico for å finne gull.
Cortés passet på å informere indianerne om sodomiens ukristelighet ved enhver anledning. Under en audiens hos aztekerkongen Montezuma skulle den mektige erobreren sågar ha beklaget seg over praksisens popularitet blant aztekerne – til Montezumas store undring.
Sex med høvdingen
Historikerne kjenner ikke til indianske kilder som omtaler homofili. Men arkeologiske spor i form av en stor mengde leirpotter og -figurer funnet i Peru viser menn som har analt og oralt samleie.
Eksperter mener at avbildningene er bevis på at sex mellom menn var sosialt akseptabelt blant flere folkeslag.
Det meste av kunnskapen som fins om emnet, stammer fra de dypt religiøse erobrerne og misjonærene fra Europa.
Ifølge mange av dem var homoseksualitet rotfestet hos de innfødte og flettet inn i deres trosverden.
For eksempel mente aztekerne at guden Xochipili beskyttet homofile, og noen indianske stammer hadde spesielle fallos-kulter der rituell sex mellom menn inngikk som en viktig ingrediens.
Conquistadoren Bernal Díaz del Castillo forteller at prestene i Mexico ikke hadde koner, men i stedet «hadde den perverse beskjeftigelsen at de var sodomitter».
Og i Perus kystområder hadde stammene mannlige prostituerte «i sine templer fordi Djevelen hadde overbevist dem om at deres guder bifalt slike mennesker», som den spanske soldaten Garcilaso de la Vega skrev rundt år 1600.
Andre steder ble gutter overlevert til templene der de ble oppdratt som jenter og skulle ha seremoniell sex med prestene og høvdingene ved bestemte høytider.
Blant stammene på nordkysten av Sør-Amerika var den homoseksuelle praksisen satt så grundig i system at grupper av unge menn til enhver tid skulle være seksuelt til rådighet for stammens ledere:
«Mange steder er denne avskyelige synden mot naturen svært utbredt blant indianerne; selv i offentligheten har indianer-høvdingene unge menn hos seg som de bruker til denne fordømte synden», skrev historikeren Gonzalo Fernández de Oviedo i 1526, og la til at disse mennene ikke fikk våpentrening, men i stedet ble kledd ut og pyntet.
Hos inkaenes naboer var ikke sex mellom menn forbudt.
Inkaene var homofobe
I motsetning til mange av sine naboer var inkaene motstandere av homoseksuell atferd. Ifølge conquistadoren de León straffet inkaene nabofolkenes sodomi så brutalt at det bare fantes én levende mann for hver 15. kvinne.
En som kan bekrefte opplysningen, er soldaten de la Vega, som skriver at inka-herskeren Túpac Yupanqui (1471-93) kastet alle som bare var mistenkt for sodomi, på bålet. Samtidig ødela han husene deres og truet med å brenne byene deres.
Historikere mener imidlertid at inkaenes voldsomme anti-homokamp tross alt hadde begrenset suksess. De fleste lokale nabostammer hadde stor autonomi og kunne ignorere inkaenes lover.
Misjonærer har beskrevet at homofilien var særlig utbredt blant mayaene, og forteller hvordan unge menn bodde sammen i egne hus «der alle som ønsket sodomistisk kopulasjon gikk inn».
Ifølge dominikanermunken Bartolome de las Casas (1484-1566) forsynte maya-foreldre sågar sine kjønnsmodne sønner med unge gutter som de kunne forlyste seg med før ble gifteklare.
Sodomi rettferdiggjorde erobring
De mange vitnesbyrdene om homoseksualitet var – i spanjolenes øyne – et bevis på de primitive indianernes moralske forfall og bekreftet dem i at deres erobringer var godkjent av Gud for å redde indianernes sjeler.
Det nedlatende synet på indianerne førte på 1500-tallet til voldsomme forfølgelser av enhver som bare var mistenkt for sodomi. «Homoseksualitet var en altoverskyggende bekymring for inkvisisjonen», avslørte Juan de Zumárraga – Mexicos første biskop – med henvisning til kirkens beryktede spanske inkvisisjon, som hadde som oppgave å sørge for troens renhet i det store imperiet.
Kampen mot sodomi ble gjerne overlatt til de lokale domstolene, som uten å nøle kastet seg ut i en nitid utryddelseskampanje.
Overalt hvor spanjolene fikk fotfeste, gikk de i gang med å straffe og henrette innfødte bare etter mistanke om homoseksuell atferd.
Spanske kilder bekrefter at de lokale dommerne i Den nye verden gikk grundig til verks, og – som tilfellet var med en dommer i Peru – «brente et stort antall av disse perverterte og djevelske indianerne».
Også i Mexico ble homofile både pisket offentlig og brent levende, forteller rettsdokumenter:
«15 menn ble hentet fra dette hoffets kongelige fengsel. 14 omkom på bålet, og den siste – fordi han bare var en ung gutt – mottok 200 piskeslag og ble solgt til en murer i seks år. Alle fordi de hadde utøvd sodomiens synd med hverandre i mange år».
I løpet av 1600-tallet roet imidlertid forfølgelsene seg gradvis. På dette tidspunktet hadde spanjolene ødelagt nesten samtlige templer, tvunget de innfødte til et liv i slaveri og brutalt revet bort fundamentet under nesten samtlige lokale kulturer og tradisjoner.
Dessuten var de opprinnelige folkeslagene blitt tvunget til å ta imot katolisismen – og dermed forkaste enhver tanke om homoseksuell atferd.