Innholdsoversikt
- Storbyen i Mesopotamia ga sikkerhet
- Bøndene skapte superlandbruk i Mesopotamia
- Skatteoppkreverne oppfant skriften
- Samfunnet ble målt og veid
- De første fjernhandlerne skapte handelsruter til og fra Mesopotamia
- Med lov skulle elvelandet bygd
- Skånselsløs konge skapte verdens første imperium i Mesopotamien
Storbyen i Mesopotamia ga sikkerhet
Mesopotamias elveslette manglet et naturlig forsvar, og det var fritt frem for fiender å plyndre. Rundt år 4000 f.Kr. begynte sumererne derfor å organisere seg på en helt ny måte – i byer.
Byggematerialet var soltørket leirstein, og med dem kunne sumererne bygge enorme bymurer til forsvar mot angriperne. Jo større byen var, desto bedre kunne innbyggerne dessuten forsvare seg i kraft av sitt antall og samlede ressurser. Storbyen var født.
Bøndene skapte superlandbruk i Mesopotamia
Mesopotamias storbyer lot seg bare bygge fordi landbruket kunne brødfø langt flere enn det krevde å drive det. Allerede rundt år 7500 f.Kr. hadde sumererne lært å foredle ville planter og kornsorter.
Og da oppfinnsomme bønder begynte å grave kanaler fra elven og dermed skapte historiens første kunstvanningssystem, eksploderte overskuddet av mat. Det gjorde at tusenvis av innbyggere kunne frigjøres fra landbruket til andre yrker.
Skatteoppkreverne oppfant skriften
Skriftspråket ble ikke oppfunnet av prester eller diktere, men derimot av sumeriske skatteoppkrevere.
I takt med at byene vokste, steg behovet for å holde styr på hva folk skulle betale i skatt. På leirtavler risset embetsmenn bildesymboler av blant annet sauer, geiter og kornsekker.
Sumererne skrev med tregrifler på leirtavler, som siden ble brent. Kileskriften ble særlig brukt til regnskapslister.
Rundt år 3300 f.Kr. var systemet utviklet til å ha rundt 700 tegn, som over tid ble til lydsymboler. Med skriftens oppfinnelse sikret sumererne at kunnskap kunne overleveres fra generasjon til generasjon.
Samfunnet ble målt og veid
Handel, skatt og vitenskap krevde like standarder for mål som vekt, tid og avstand. For å få til det innførte sumererne et tallsystem med 60 som grunnenhet.
Det er derfor vi i dag for eksempel måler en time i 60 minutter. For å få orden på dagene delte sumererne året inn i 12 månefaser. Dermed var kalenderen skapt.
De første fjernhandlerne skapte handelsruter til og fra Mesopotamia
Selv om byene i Mesopotamia var rike på korn, manglet de desperat råstoffer – særlig metaller.
Sumeriske kjøpmenn opprettet derfor handelsruter til dagens Afghanistan, Anatolia, Egypt og Arabia.
Kjøpmennene kjøpte alt fra kobber og gull til tømmer og granitt. Som betalingsmiddel hadde de landbruksprodukter.
Med lov skulle elvelandet bygd
«En mann som dreper en annen mann, må selv dø», slo kong Ur-Nammus lov fast rundt år 2100 f.Kr. Ur-Nammu var konge i byen Ur, som hadde vokst seg så stor at det var nødvendig med standardiserte regler for innbyggernes oppførsel.
Lovteksten var verdens første og sørget for at ingen innbyggere var i tvil om straffen for alt fra sex med andres slaver til drap.
Skånselsløs konge skapte verdens første imperium i Mesopotamien
I Nord-Mesopotamia lå Babylon, der folkeslaget akkadene holdt til.
Kong Sargon utslettet de sumeriske bystatene og tvang kongene til å underkaste seg sin makt.
De hadde levd fredelig med sumererne i århundrer og kopiert dem flittig, men rundt år 2350 f.Kr. bestemte den akkadiske kong Sargon 1. at det ikke var nok å være én konge blant mange.
Sargon 1.
Sargon underla seg de sumeriske bystatene mot sør og skapte dermed verdens første imperium.