Klipp fra TV-serien The Last Kingdom

Anmeldelse: Overbevisende og medrivende vikingserie

«The Last Kingdom» er et feiende flott middelalderdrama om vikingenes invasjon av England som balanserer fiksjon og historiske fakta nesten til det fullkomne.

«The Last Kingdom» er et feiende flott middelalderdrama om vikingenes invasjon av England som balanserer fiksjon og historiske fakta nesten til det fullkomne.

Imageselect

Netflix’ historiske TV-serie «The Last Kingdom» åpner med et smell. Året er 866, og vikingene herjer og plyndrer England fra nord til sør. To av de i alt fire kongerikene på øya har allerede falt i hendene på de barbariske danene.

Serien starter med synet av vikingenes karakteristiske langskip som skjærer gjennom sjøen nær kysten ved borgen Bebbanburg, som ligger i det nordøstlige riket Northumbria.

«Daner, djevelens lort.» Jarlen av Bebbanburg i «The Last Kingdom».

«Daner, djevelens lort», utbryter jarlen av Bebbanburg da han får øye på fienden i det fjerne. Jarlen sender ut sin eldste sønn for å holde øye med skipene. Få timer senere blir sønnens avskårne hode levert til Bebbanburgs port av vikingen Ragnar.

Jarlen av Bebbanburg går til krig mot vikingene, men han er sjanseløs og ender sine dager spiddet på en påle. Hans yngste sønn, Uhtred, blir tatt til fange av vikingene og vokser opp hos Ragnar.

De herjende vikingene mangler nå bare å knuse det fjerde og siste kongeriket, Wessex, men en intern maktkamp blant vikingslektene resulterer i at Uhtreds nye familie blir myrdet.

Nå er han en paria i begge leirer. Hvis han vender hjem til Bebbanburg, blir han myrdet av sin onkel, som har tatt makten på borgen. Og blir han hos vikingene, ender han høyst sannsynlig med en øks mellom øynene.

Se traileren til «The Last Kingdom»

Konge kjemper for å samle England

«The Last Kingdom» er basert på forfatteren Bernard Cornwells bokserie «The Saxon Stories», om kampen mot danene i England på 800- og 900-tallet. Det er en storslått fortelling med flotte slagscener, brutale maktkamper, sex og blodfeider.

Serien følger Cornwells forelegg nokså tett, særlig de første sesongene, og den fører seeren gjennom et England som er tvunget i kne av de fryktinngytende vikingene.

Uhtred er fanget i bur
©

Serien: Uhtred blir slave

Da jarlen og de andre mennene på Bebbanburg blir myrdet av vikingene, ender barn og kvinner som slaver – og blant slavene er Bebbanburgs ti år gamle arving, Uhtred. Han vokser opp hos vikingen Ragnar.

Slaver ved kyststrekning
© Bridgeman Images

Virkeligheten: Slaveri var svært utbredt blant vikingene

Vikingene tok tusenvis av slaver når de plyndret Englands kyster. Det anslås at slaver utgjorde opp mot ti prosent av den samlede befolkningen i vikingtidens Skandinavia.

Mange av figurene i serien er også hentet rett ut av historiebøkene – blant annet vikinglederen Ubba, som i mer enn ti år spredte skrekk og redsel i England. En annen gjennomgående historisk figur er Alfred den store, som hersket over kongeriket Wessex. Serien gjør mye for å skildre Alfreds kamp for å samle engelskmennene og seire over danene.

«The Last Kingdom» gjør generelt mye for å holde seg innenfor de historiske rammene og avstår fra de mer fantasifulle skildringene man for eksempel kan se i HBOs «Vikings».

Wessex' konge, Alfred den store
© Shutterstock

Serien: Alfred den store er ofte plaget av magesmerter

Kongen av Wessex sliter ikke bare med blodtørstige vikinger. Gjennom serien plages han også med smertefulle magekramper som lenker ham til sengen.

Alfred den store
© Oriel College & Shutterstock

Virkeligheten: Englands konge led av Crohns sykdom

Magesmerter fulgte Alfred hele livet. Historikere mener i dag at den engelske kongen led av crohn, en kronisk betennelsestilstand i mage-tarm-kanalen.

Hovedpersonen er nær fri fantasi

Det er litt av en genistrek å ha Uhtred som den altoverskyggende hovedpersonen. Med ett bein i hver av vikingenes og saksernes leir gir han oss innblikk i livet hos begge parter i den store striden om England.

Men skal man tømme malurt i vikingbegeret, er nettopp den fiktive Uhtred også et av de elementene som beveger seg lengst vekk fra den historiske virkeligheten.

Det er et velkjent grep i historisk fiksjon å dikte opp en hovedperson som kan oppleve de virkelige begivenhetene, men det drar litt ned på autentisiteten at den fiktive Uhtred får en vesentlig innflytelse på historiens gang i kraft av sin rolle som Alfred den stores nære rådgiver og som aktiv deltaker i store historiske slag.

Uhtred er ikke den eneste kunstneriske friheten serien tar seg i de fire sesongene som er produsert til nå. For eksempel tok virkelighetens begivenheter i sesong fire omkring tjue år, mens serien gjør dem unna på noen få.

Hær og skjoldmur
© Courtesy of Carnival Films

Serien: Vikingene lager forsvarsmur av skjold

Bebbanburgs hær blir utradert av de slu danene. Som romerske soldater lager vikingene sammenhengende skjoldmurer som engelskmennene ikke kommer seg gjennom.

Maleri av krig
© Nordnorsk Kunstmuseum

Virkeligheten: Skjoldene var ikke sterke nok

Selv om skjoldmuren ofte forbindes med vikinger, mener historikerne at det ikke var en utbredt taktikk. Vikingskjoldene var ikke sterke nok til å motstå gjentatte angrep med blankvåpen.

Får tennene til å løpe i vann

«Det er et konstant kompromiss mellom historiske fakta og dramatiske virkemidler», har historieprofessor Ryan Lavelle uttalt om arbeidet sitt som konsulent på «The Last Kingdom».

Selv de mest virkelighetstro historiske serier kan nesten ikke unngå å fortette tidsperioden. Det vil nesten alltid være nødvendig å pynte litt på historien for å få fortellingen til å gå opp og dramaet til å leve.

De få fortellermessige snarveiene ødelegger ikke helhetsinntrykket av serien som et flott eventyr som har historisk tyngde, og som vil få vikingnerdene til å slikke seg om munnen.

HISTORIES DOM: 4/6 STJERNER