APRILSNARR: Drøye vikinger fant opp påsken
Der ble verken spart på mat, alkohol eller seksuelle utskeielser når vikingene feiret "pásk".

Alle vikingmenn og -gutter drømte om å bli årets pásk-hare, og ugifte vikingkvinner drømte om å vinne pásk-harens hjerte.
APRILSNARR: Vikingene huskes for sine ville fester, men påsken var ikke en av dem, slik vi påsto 1. april. «Pásk-festen» og hyllesten til haren er oppdiktet, men vi lar det stå.
Når vårjevndøgnet hadde meldt sin ankomst, og dagene endelig ble lysere, stelte vikingene i stand festen de hadde ventet på hele året: pásk.
Pásk var høytiden vi i dag kjenner som påske. Det var pásk-festens viktigste formål å feire fruktbarheten i en landsby - og ikke minst å hylle årets mest brunstige mann: årets pásk-hare.
I hele Norden drømte guttebarn om den dagen de var gamle nok til endelig å være med i oppløpet om den prestisjefylte rollen som årets pásk-hare, og hvert år oppsto utallige slagsmål mellom velvoksne vikingmenn som håpet at turen var kommet til dem.
Hyllest til haren - festens viktigste ritual
Et helt sentralt pásk-ritual var hare-hyllesten, som skulle gjennomføres før festlighetene kunne begynne.
Her samlet bygdas kvinner seg rundt mannen som var utvalgt til pásk-hare, og sang i kor:
"Å, du hare
Du fruktbarhet oss skjenker
Fri oss fra våre lenker
La oss forenes i din favn
La ditt lem gjøre gavn
Din vil vi være
Pásk! deg til ære"