Vikingene brukte flere forskjellige metoder når de stedte sine kjære til hvile. De fleste ble rett og slett lagt i et hull i bakken eller kremert på et stort likbål, hvorpå asken ble spredt eller gravd ned.
Fremtredende vikinger med makt og innflytelse fikk derimot overdådige begravelser og ble lagt i en kostbar vogn eller et skip før en jordhaug ble bygget over graven.
Skriftlige kilder nevner også at noen vikinger ble lagt i et skip, som deretter ble antent og sendt ut på havet. Historikerne har imidlertid ikke funnet spor etter begravelser til sjøs.
Se hva vikingene fikk med seg i graven:
Velstående vikinger ble ofte begravet med en rekke gravgaver som skulle hjelpe dem på reisen i etterlivet.
Hjelmer var uhyre sjeldne som gravgaver, og arkeologer har kun funnet få hjelmer fra vikingtiden. En av de best bevarte ble funnet på Gjermundbu i Ringerike i 1943.
Drikkehornet skulle brukes til å skåle med gudene i etterlivet. Ifølge vikingenes asatro sto gudene klare med mjød når den avdøde ankom den andre siden.
Mat og drikke ble ofte lagt i graven så den avdøde ikke skulle sulte eller tørste på reisen til det hinsidige.
Fine klær, kostbare våpen, hester og treller fulgte ofte mektige vikinger i graven. Gavene skulle avspeile den avdødes sosiale status blant de levende så han kunne oppnå samme status i etterlivet.
Uansett hva slags begravelse vikingene fikk, ble de vanligvis stedt til hvile med gravgaver. For en viking var døden ikke enden på tilværelsen, men bare en overgang til etterlivet, der den avdøde ville leve videre blant gudene. Derfor var det viktig å forsyne den begravede med gaver som kunne sikre et godt etterliv.
Ritualet med gravøl er avbildet på flere gravsteiner fra vikingtiden – her på Gotland.
Vikinger sa farvel med gravøl
En vikingbegravelse strakte seg over flere dager og inneholdt et vell av forskjellige ritualer. En av de viktigste markeringene fant sted syv dager etter begravelsen, da slektninger og venner møttes til sjaund for å drikke gravøl.
Drikkelaget var en offentlig markering av dødsfallet, der de etterlatte skålte i den avdødes navn og æret minnet. Samtidig ble den dødes arv og gjeld gjennomgått. Først når gravølet var inntatt, kunne arvingene omsider formelt gjøre krav på arven sin.
Med seg i graven fikk vikingmenn blant annet våpen eller verktøy, mens kvinner vanligvis fikk smykker og husholdningsredskaper.
Arkeologene kan se at vikingenes begravelser endret seg markant etter innføringen av kristendommen rundt år 1000. Fra dette tidspunktet begynte nordboerne å svøpe de døde i likklær og begrave dem i trekister – uten gravgaver.