Bonden holdt hjulene i gang
Vikingtidens viktigste menn var verken krigere eller kjøpmenn. Fundamentet for nordboernes storhetstid ble skapt av bøndene. Med strev og slit sikret de at generasjon etter generasjon overlevde i det kalde og ugjestmilde Skandinavia.

Om våren dro mennene i viking og overlot til kvinner og barn å passe gården.
Et av de viktigste arkeologiske funnene fra vikingtiden er en rekke mørke og lyse striper i jordlagene som arkeologer gravde frem i bakken på Jylland i 1980.
De tydelige sporene etter en såkalt hjulplog viser at vikingbonden – stikk i strid med det forskere og arkeologer tidligere har trodd – hadde en ganske avansert plog til rådighet.
Hjulplogen nøyer seg ikke, som den mer primitive arden, med å pløye en rille i bakken, men vender jorden for å forberede såing. Metoden sikrer at de plantedelene som fremdeles ligger i jorden, blir nedbrutt og gir næring til nye avlinger.
Senere funn har bekreftet hvordan bønder i Norden opp gjennom vikingtiden tok det nye redskapet i bruk i kampen for å brødfø familien. For det var en kamp, ettersom det kalde klimaet i Skandinavia var alt annet enn gjestmildt. Funnet av plogen nyanserte synet på hverdagen i vikingenes hjemland.
Den var et bilde på virkeligheten for den staute bonden, som ikke bare skulle sørge for mat til familien, men også brødfø krigere, handelsfolk og håndverkere. Og som samtidig alltid sto klar til å dra på tokt – og overlate gården og kampen for å overleve til gamle, kvinner, barn og treller.
I dag vet vi at bøndene faktisk var den største befolkningsgruppen i vikingsamfunnet. Over hele Skandinavia lå gårder spredt langs fjorder og i fruktbare daler. De var som oftest plassert på en bakketopp der det var lett å få øye på venner og fiender som nærmet seg.
Gården var vikingens kollektiv
Gårdene fungerte som et stort arbeidsfellesskap, og både menn og kvinner deltok flittig i arbeidet – selv barna jobbet på jordene.
Hver høst skar bøndene kornet med jernsigd. Det var først og fremst snakk om den hardføre rugen, som de hadde importert fra sør. På bedre åkre kunne vikingene også dyrke bygg, havre og den ettertraktede hveten.
Arkeologiske funn viser at bøndene også ofte sådde vinterrug – en utholdende kornsort som vokser selv på snødekte jorder. Ingen vet om vinterrugen har blitt høstet om våren eller etterlatt på åkeren som gjødsel, men metoden vitner om et ganske avansert landbruk.