Bulmeurt fikk vikingene til å gå berserk
“De gikk berserkgang og mistet sin menneskelige natur når de ble sine. De stormet av gårde – gale som hunder – og fryktet verken ild eller jern”.
Slik beskriver den islandske Eyrbyggja saga vikingenes berserker, som i en form for transe gikk løs på sine fiender.
Nå mener en ekspert som har spesialisert seg på den historiske bruken av planter å ha funnet forklaringen på hvordan krigerne oppnådde sin rus: De spiste bulmeurt (Hyoscyamus niger).
Bulmeurt funnet i grav
En populær myte er at berserkene spiste rød fluesopp (Amanita muscaria), som er kjent for sin hallusinogene effekt.
Men ifølge Karsten Fatur, etnobotaniker på Ljubljanas universitet i Slovenia, passer berserkenes adferd langt bedre på effekten av bulmeurt.
Og frø fra den giftige og temmelig illeluktende planten er bl.a. funnet i en liten pung i en vikinggrav nær Hobro.
De tørre frøene fra bulmeurt inneholder stoffer som kan påvirke nervesystemet.
Både den røde fluesoppen og bulmeurten kan ifølge Fatur føre til mer krefter, bevissthetsutvidelse, avsindig adferd og ansiktsrødme, som beskrives i sagatekster om berserkene.
Hadde smertestillende effekt
“Men i tillegg til disse symptomene har Hyoscyamus niger også en smertestillende effekt som ikke oppnås ved Amanita muscaria, hvilket kan forklare beretningene om berserkenes angivelige usårlighet”, skriver Karsten Fatur i Journal of Ethnopharmacology.
Ifølge forskeren varer bivirkningene (f.eks. synsforstyrrelser) etter inntak av bulmeurt i dagevis, noe som ikke gjelder for rød fluesopp.
Også det passer med sagaene.
Forsøk viser dessuten at folk som har spist bulmeurt kan miste evnen til å gjenkjenne ansikter.
Det forklarer hvorfor berserkene til tider gikk amok overfor både venner og fiender.
