Vikingenes berserker gikk ifølge sagaene amok i møtet med sine fiender og raste rundt på slagmarken som gale. I rent raseri kunne de til og med finne på å bite i skjoldene sine.
Bulmeurt fikk vikingene til å gå berserk
En ny undersøkelse indikerer at vikingtidens beryktede berserker spiste giftig bulmeurt for å kunne gå amok på slagmarken.
“De gikk berserkgang og mistet sin menneskelige natur når de ble sine. De stormet av gårde – gale som hunder – og fryktet verken ild eller jern”.
Slik beskriver den islandske Eyrbyggja saga vikingenes berserker, som i en form for transe gikk løs på sine fiender.
Nå mener en ekspert som har spesialisert seg på den historiske bruken av planter å ha funnet forklaringen på hvordan krigerne oppnådde sin rus: De spiste bulmeurt (Hyoscyamus niger).
Bulmeurt funnet i grav
En populær myte er at berserkene spiste rød fluesopp (Amanita muscaria), som er kjent for sin hallusinogene effekt.
Men ifølge Karsten Fatur, etnobotaniker på Ljubljanas universitet i Slovenia, passer berserkenes adferd langt bedre på effekten av bulmeurt. Og frø fra den giftige og temmelig illeluktende planten er bl.a. funnet i en liten pung i en vikinggrav nær Hobro.
Både den røde fluesoppen og bulmeurten kan ifølge Fatur føre til mer krefter, bevissthetsutvidelse, avsindig adferd og ansiktsrødme, som beskrives i sagatekster om berserkene.
Hadde smertestillende effekt
“Men i tillegg til disse symptomene har Hyoscyamus niger også en smertestillende effekt som ikke oppnås ved Amanita muscaria, hvilket kan forklare beretningene om berserkenes angivelige usårlighet”, skriver Karsten Fatur i Journal of Ethnopharmacology.
Ifølge forskeren varer bivirkningene (f.eks. synsforstyrrelser) etter inntak av bulmeurt i dagevis, noe som ikke gjelder for rød fluesopp. Også det passer med sagaene.
Forsøk viser dessuten at folk som har spist bulmeurt kan miste evnen til å gjenkjenne ansikter. Det forklarer hvorfor berserkene til tider gikk amok overfor både venner og fiender.
