I vikingtiden var det ikke så mange navn å velge mellom når man skulle navngi barnet sitt. Derfor gikk mange vikinger under samme navn. Det må ha skapt en del forvirring.
Kanskje var det en medvirkende årsak til at vikingene ofte valgte å gi hverandre kallenavn. Ikke alle vikinger var imidlertid like heldige med kallenavnet de fikk.
Her er historien bak de beste av de verste vikingnavnene.
Kolbein Smørpenis (Kolbeinn Smjǫrreðr)
Det vites ikke med sikkerhet hvordan Kolbein fikk sitt relativt lite flatterende kallenavn.
Det har imidlertid hatt en annen klang i vikingtiden enn i dag.
Den gang var smør forbundet med rikdom. Det krevde både storfe og et stykke jord for å holde seg forsynt med smør.
Derfor mener historikere som har forsket på vikingenes tilnavn, at det snarere bør oppfattes som en kompliment enn en fornærmelse at Kolbein blir kalt Smørpenis.
Ketil Flatnese (Ketill «Flatnefur» Bjornsson)
Ketil «Flatnese» Bjørnsson (810–880) var blitt utnevnt av vikingkongen Harald Hårfager (850–932) til å herske over den da norskeide øygruppen Hebridene, som ligger utenfor vestkysten av Skottland.
Selv om Ketil var en mann av en viss status, måtte han leve med et kallenavn som rettet oppmerksomheten mot et uheldig fysisk trekk ved ham.
Ketil Flatneses styre ble avbrutt da den norske kongen ble klar over at Ketil Flatnese ikke betalte skatten sin til ham. Som straff ble han erklært fredløs.
Det er ikke sikkert, men kanskje oppsto det lite flatterende kallenavnet som en slags tilleggsstraff for skattesvindelen.
Halvdan den gavmilde og matille (Hálfdan hinn mildi ok hinn matarilli)
Halvdan (735–802) var konge av Romerike og Vestfold.
Halvdans tilnavn skulle ha oppstått som følge av hans måte å lede hæren sin på.
Det sies nemlig at han belønnet krigerne sine med masse gull, men at han samtidig også sultet dem.
Illustrasjon fra 1899 av Gerhard Munthe til bokutgave av Ynglingesagaen, hvor Halvdan den gavmilde og matille – også kalt Halvdan den milde – opptrer.
Gange-Rolv (Göngu-Hrólfr)
Gange-Rolv (860–932) ble angivelig ofte sett gående ved siden av andre vikinger som reiste til hest.
Det skyldtes imidlertid ikke at han ikke fikk ri med.
Tilnavnet hadde Gange-Rolv fått fordi han var så overvektig at en hest ikke kunne bære den fulle vekten av ham.
Sigurd Orm-i-auga
Kallenavnet Orm-i-auga legger opp til at Sigurd en gang har fått en orm i øyet. Så bokstavelig må det imidlertid ikke oppfattes.
Sigurd var sønn av Ragnar Lodbrok og Kråka, og det er hans mor som kan tilskrives det bisarre kallenavnet.
Kråka mente at Sigurd burde oppkalles etter hennes far, men bare hvis Sigurd ble født med en tegning av en slange eller orm under det ene øyet.
Sigurd Orm-i-augas foreldre: Ragnar Lodbrok og Kråka. Radering av den norsk-danske illustratøren Louis Maria Niels Peder Halling Moe.
Med Kråka og Ragnar Lodbrok befinner vi oss i ingenmannslandet mellom myte og virkelighet. Om Sigurd faktisk ble født med en tegning av en orm under øyet, kan ingen derfor si med sikkerhet.
Kråkas far het imidlertid Sigurd Fåvnesbane, så Sigurd Orm-i-auga har i hvert fall tatt med seg noe av bestefarens vikingnavn i dåpsgave.
Øystein «vesle møy» Øysteinsson
Øystein «vesle møy» Øysteinsson (1157–1177) levde i en tid da det hersket borgerkrigslignende tilstander i Norge. Øystein ble av den ene parten utropt til konge av Norge i 1176.
Øystein fikk tilnavnet sitt fordi han med sitt barnslige utseende fremsto som pur ung.
Det er det norrøne ordet Møyla som er i spill. Det kan oversettes som «vesle møy» eller «lita jente».
Ottar Vendelkråke
Ottar Vendelkråke var en svensk sagnkonge som levde på 500-tallet. Han måtte dessverre erfare at det er vinnerne som dikterer historien. Tilnavnet fikk han etter at han falt i en krig mot danskene.
Da Ottar kom til tronen, hadde han nektet å betale skatt til danskene. Danskene mente at dette var et brudd på en avtale som var gjort med Ottars far, Egil.
Ifølge folketroen ligger Ottar Vendelkråke begravd i denne høyden kalt Ottarshögen i Uppland i Sverige.
Ottar nektet å betale skatten og endte i stedet opp med å reise til Danmark på et plyndringstokt. Her måtte Ottar til slutt gi slipp på livet i kamp mot danskene.
De danske seierherrene lot Ottars avsjelede kropp ligge på en høyde hvor den ble spist av kråker.
Siden krigen fant sted i Vendsyssel og Ottar ble revet i stykker av kråker, ble økenavnet hans til evig spott og spe: Ottar Vendelkråke.