I årene rundt år 980 begynte en stor gruppe vikinger fra Island å bosette seg på den sørlige delen av Grønland.
Nordboerne nøt godt av middelalderens varmeperiode som etterlot isfrie hav og ga dem mulighet til å bygge hus, drive jordbruk og ale opp dyr på verdens største øy.
I den nordlige delen av Grønland jaktet nybyggerne til og med på hvalross og solgte støttennene til handelsmenn i Europa, hvor elfenben sto høyt i kurs.
Men rundt år 1450 forsvant sjøfarerne plutselig fra bosetningene i Nord-Atlanteren, og verken skriftlige kilder eller muntlige overleveringer avslører nøyaktig hvorfor.