Skjoldmøyer var unge kvinner som i vikingtiden bar våpen og dro i krig på lik linje med menn.
Slik lyder beskrivelsen av de kamplystne vikingkvinnene i flere norrøne kilder – bl.a. i de islandske sagaene og krøniken Gesta danorum av Saxo (ca. 1160-1208).
Her omtaler Saxo danske kvinner "som omdannet sin kvinnelige skjønnhet til mandige vesener og brukte nesten all sin tid på krigerske gjerninger".
Om skjoldmøyer også eksisterte i virkeligheten, er imidlertid omdiskutert blant historikerne. Tvilen skyldes blant annet at sagaene og Saxos skrifter har tvilsom verdi som historiske kilder.
Selv om kvinnelige vikingkrigere også er nevnt i noen få andre skriftlige kilder, har forskerne vanskeligheter med å vurdere hvor ofte og i hvor stort antall kvinner dro på krigstokt i vikingtiden.
At enkelte kvinner deltok i kamp, er mange historikere dog enige om.
Arkeologer har funnet flere vikinggraver der kvinner har blitt begravet med våpen; for eksempel gravde den svenske arkeologen Hjalmar Stolpe i 1889 ut en grav fra 900-tallet der en vikingkriger var blitt stedt til hvile med bl.a. skjold, økser, piler og to hester – gravgaver som viste at den avdøde må ha vært en høytstående kriger.
I over hundre år ble krigeren antatt å være en mann, men en DNA-analyse i 2017 viste at graven i virkeligheten tilhørte en kvinne.