Forskere: Vikingenes blodørn var teknisk mulig

Vikingtidens mest makabre henrettelsesmetode involverte en skarp kniv og god tid til å pine offeret. En islandsk studie kaster nytt lys over den såkalte blodørnen.

Vikingtidens mest makabre henrettelsesmetode involverte en skarp kniv og god tid til å pine offeret. En islandsk studie kaster nytt lys over den såkalte blodørnen.

Werner Forman/Getty Images

I vikingtiden fikk spesielt forhatte fiender en grusom død, mener noen eksperter. Den såkalte blodørnen gikk ut på å skjære opp ryggen på offeret og spenne ut hud og ribbein så de formet vinger. Deretter ble offerets lunger flådd ut. Den skjebnen skal ifølge sagaene ha blitt den engelske kong Ælla til del.

Andre eksperter kaller blodørnen en myte, men nå har en gruppe forskere konkludert med at den bestialske hevnen i hvert fall var teknisk mulig å utføre med de redskapene som vikingene rådde over.

Forskere fra Islands universitet undersøkte vikingenes kniver, som viste seg å være sterke nok til å kunne skjære gjennom menneskers muskelvev og knokler. Vikingene hadde også den nødvendige anatomiske kunnskapen til å kunne skjære over ribbein og muskler uten å skade lungene, konkluderer forskerne.

På Gotlands Stora Hammar-runestein ses en viking i ferd med å gi en fiende en blodørn, mener flere eksperter.

© Public domain

Hvor lenge levde offeret?

Til gjengjeld knuser forskerne myten om at offeret var i live helt til lungene ble fjernet.

«Det er ingen mulighet for at et offer kunne ha vært i live gjennom hele prosessen. Ofrene ville være døde lenge før ribbeina deres kunne formes til vinger», skriver de i rapporten.

Forskerne poengterer at resultatene deres ikke nødvendigvis beviser at vikingene rent faktisk risset en blodørn på fiendene sine. Ingen ofre er hittil dukket opp i graver fra vikingtiden, og henrettelsesmetoden kjennes kun fra sagaene.