Blodørn

Hva var en blodørn?

Hvis en fiende la seg ut med vikingene og ble tatt til fange av dem, kunne han ifølge visse kilder risikere at hans siste minutter i live ble verre enn døden.

Hvis en fiende la seg ut med vikingene og ble tatt til fange av dem, kunne han ifølge visse kilder risikere at hans siste minutter i live ble verre enn døden.

Creative Commons

Blodørn var en blodig og brutal henrettelsesmetode som vikingene angivelig brukte for å straffe fiender som ble tatt til fange i kamp.

I alt kjenner historikere til åtte gammelnordiske og én latinsk middelalderkilde som nevner blodørn som en henrettelsesmetode. Noen kilder nevner metoden kort og forteller bare at vikingene risset inn en slags ørn på ryggen til offeret sitt.

Andre kilder er noe mer detaljerte og forklarer at vikingene bakfra skar den dødsdømtes ribbein løs fra ryggraden. Fangens ribbein ble deretter bøyd ut til siden før lungene ble trukket ut gjennom ryggen og spredt ut som et sett med ørnevinger.

En av kildene til blodørnen finnes i et verk av skalden Sigvat Tordarson (ca. 995–1045). I det skriver han slik: «Og Ivar, som oppholdt seg i York, skar en ørn på ryggen til Ælla.»

Blodørn

En av avbildningene som muligens viser en blodørn, stammer fra en bildestein på Gotland.

© Creative Commons

Metoden kunne la seg gjøre

Hvorvidt denne voldsomme metoden faktisk fant sted i virkeligheten er uklart, for arkeologer har aldri funnet de jordiske restene av en person som har blitt utsatt for en blodørn. Men hvis vikingene ønsket å bruke metoden, kunne den fysisk la seg gjøre.

I desember 2021 publiserte et forskerteam bestående av leger, anatomieksperter og en historiker en studie der de undersøkte om en blodørn ville vært mulig å foreta for vikingene.

Forskerne brukte bl.a. datasimuleringer av de omfattende skadene og kunne konkludere med at vikingene kunne ha utført en blodørn med datidens våpen. Imidlertid ville offeret mest sannsynlig dø av kvelning eller blodtap før hele ritualet kunne gjennomføres.