Blodørn var en blodig og brutal henrettelsesmetode som vikingene angivelig brukte for å straffe fiender som ble tatt til fange i kamp.
I alt kjenner historikere til åtte gammelnordiske og én latinsk middelalderkilde som nevner blodørn som en henrettelsesmetode. Noen kilder nevner metoden kort og forteller bare at vikingene risset inn en slags ørn på ryggen til offeret sitt.
Andre kilder er noe mer detaljerte og forklarer at vikingene bakfra skar den dødsdømtes ribbein løs fra ryggraden. Fangens ribbein ble deretter bøyd ut til siden før lungene ble trukket ut gjennom ryggen og spredt ut som et sett med ørnevinger.
En av kildene til blodørnen finnes i et verk av skalden Sigvat Tordarson (ca. 995–1045). I det skriver han slik: «Og Ivar, som oppholdt seg i York, skar en ørn på ryggen til Ælla.»