Vikingenes Skandinavia var dominert av menn som holdt godt fast på den politiske makten.
Men nordiske kvinner var sterke og selvstendige og hadde flere rettigheter enn sine samtidige søstre andre steder i Europa. For eksempel kunne en vikingkvinne selv velge sin ektemann og la seg skille igjen hvis hun ikke var tilfreds.
Islendingesagaene beskriver en rekke regler for skilsmisse som viser at kvinner hadde en sterk juridisk stilling. En kvinne kunne f.eks. forlange skilsmisse hvis hun ble utsatt for vold tre ganger eller ble forsømt seksuelt i tre år.
Kvinner dro også i krig
Til daglig kretset kvinnens verden om husholdningen og gården som hun hadde ansvaret for når mennene dro på tokt.
Kvinnen fikk ansvaret for å få avlingen i hus, passe familien og sikre husholdningen. Både sagaene og enkelte arkeologiske funn tyder på at noen kvinner også deltok i krig, men krigerkvinnene utgjorde antakelig en liten minoritet.
Arkeologiske undersøkelser av gravplasser tyder også på at kvinnene hadde en fremtredende plass i samfunnet.
I noen graver har kvinner fått kostbare gravgaver som bl.a. pelser, gullsmykker og kister.
I andre graver er menn og kvinner stedt til hvile med samme slags gjenstander – f.eks. kjøkkenredskaper – som tegn på at de var likestilt og at begge bidro til det daglige arbeid.