Vikingenes Skandinavia var dominert av menn som holdt godt fast på den politiske makten.
Men nordiske kvinner var sterke og selvstendige og hadde flere rettigheter enn sine samtidige søstre andre steder i Europa. For eksempel kunne en vikingkvinne selv velge sin ektemann og la seg skille igjen hvis hun ikke var tilfreds.
Islendingesagaene beskriver en rekke regler for skilsmisse som viser at kvinner hadde en sterk juridisk stilling. En kvinne kunne f.eks. forlange skilsmisse hvis hun ble utsatt for vold tre ganger eller ble forsømt seksuelt i tre år.
Kvinner dro også i krig
Til daglig kretset kvinnens verden om husholdningen og gården som hun hadde ansvaret for når mennene dro på tokt.
Kvinnen fikk ansvaret for å få avlingen i hus, passe familien og sikre husholdningen. Både sagaene og enkelte arkeologiske funn tyder på at noen kvinner også deltok i krig, men krigerkvinnene utgjorde antakelig en liten minoritet.
Arkeologiske undersøkelser av gravplasser tyder også på at kvinnene hadde en fremtredende plass i samfunnet.
I noen graver har kvinner fått kostbare gravgaver som bl.a. pelser, gullsmykker og kister.
I andre graver er menn og kvinner stedt til hvile med samme slags gjenstander – f.eks. kjøkkenredskaper – som tegn på at de var likestilt og at begge bidro til det daglige arbeid.
Spennene ble støpt i bronse og dekorert med avanserte mønstre.
Skålspenner
ble brukt til å holde stroppene på kjolen på plass. Mellom de to spennene hengte kvinnene ofte et halskjede med perler av rav, farget glass, sølv eller bein.
Selekjolen
var det vanlige plagget for en vikingkvinne. Kjolen var kroppsnær og fikk iblant innsydd kiler for å gi den form. Stropper holdt kjolen oppe.
Mennene
i vikingtiden gikk gjerne kledd i bukse og kofte. Stoffet var av lokale materialer som ull og lin, som ble vevet av kvinnene.
Håret
må ha hatt stor betydning for vikingene. Kammer laget av bein og tre er iallfall blant de vanligste arkeologiske funn fra vikingtiden.