Hvor langt sør reiste vikingene?

Det var ikke bare engelskmenn og franskmenn som skulle passe seg når drakeskipene stevnet ut fra havnene i Skandinavia - muslimene i Nord-Afrika fikk også erfare vikingenes vrede.

Det var ikke bare engelskmenn og franskmenn som skulle passe seg når drakeskipene stevnet ut fra havnene i Skandinavia - muslimene i Nord-Afrika fikk også erfare vikingenes vrede.

Shutterstock

Vikingene var svært reiselystne og la bak seg veldige avstander i jakten på nye landområder, plyndringsgods og berømmelse.

I sør besøkte vikingene for eksempel Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, der arkeologer har funnet nordisk runeskrift fra 800-tallet risset inn i marmoren i katedralen Hagia Sofia.

I Konstantinopel gikk nordboerne i tjeneste som livvakter for den bysantinske keiseren, og noen vikinger kom seg etter alt å dømme enda lenger sørover, der de dro i krig for keiseren.

I hvert fall forteller flere runesteiner i Skandinavia om avdøde krigere som falt i Serkland – vikingenes betegnelse for områder som var muslimske. Men vikingene kan ha reist enda lenger mot sør.

Historikerne vet f.eks. at omtrent 60 vikingskip seilte inn i Middelhavet i årene 859-61 ved å følge den spanske vestkysten og krysse det trange Gibraltarstredet som skiller Europa fra Afrika.

A painting shows a Viking selling a slave girl to a Persian merchant.

Vikingene solgte slaver og kjøpte bl.a. gull, sølv og silke på reisene sørover.

© Imageselect

Her plyndret vikingene først spanske byer før de gikk til angrep på Nekor i dagens Marokko.

“De inntok byen, plyndret den og gjorde innbyggerne der til slaver,” skrev den spansk-arabiske historikeren Al-Bakri.

Det er ikke utenkelig at andre vikinger kan ha fortsatt forbi Gibraltarstredet og seilt mot sør langs Afrika.

Men forskerne har ikke arkeologiske funn eller skriftlige kilder som kan bekrefte at nordboerne dro lenger sør.