Åsatroen var mindre formell enn den kristne troen, som fikk fotfeste i Norden fra 900-tallet. De hedenske vikingene hadde verken et organisert presteskap eller et hierarki av religiøse ledere.
I stedet ble gudene dyrket på gårder og i bygder i tråd med lokale skikker.
Husbonden og husfruen ledet an i dagliglivets mange ritualer. Ved store sosiale og religiøse begivenheter som blotet hadde høvdingen rollen som seremonimester.
Her samlet vikingene seg til fest og offerhandlinger. Dyr ble slaktet og spist til gudenes ære, og den hellige mjøden fløt fritt.
Alle skålte flittig til minne om forfedrene, og «for godt år og fred», mens skaldene kvad om guder og gamle helter.
Bronsefiguren fra Island viser en sittende Tor, med hammeren Mjolne i hendene.
Blotet foregikk i en sal på den lokale storgården, for vikingenes tro var ikke knyttet til bygninger, slik som de kristnes kirker.
Krønikeskriveren Adam av Bremen omtalte på 1070-tallet et hedensk tempel i Uppsala med bilder av Tor, Odin og Frøy. Men kultsteder som dette var sjeldne. I stedet kunne klipper, lunder og andre steder i naturen ha status som helligdommer.