Sommeren 1013 seilte den danske vikingkongen Svein Tjugeskjegg mot England med en mektig invasjonsstyrke. Målet var å velte den engelske kong Ethelred 2. og erobre øyriket.
Da den skandinaviske flåten gikk i land i det nordøstlige England, la Ethelred på flukt til Normandie og overlot makten til Svein Tjugeskjegg.
I den danske kongens følge befant hans nest eldste sønn seg, 18 år gamle Knut.
Tjugeskjegg satt bare på tronen i noen få måneder, og allerede samme vinter døde kongen brått og uventet. Hans eldste sønn, Harald, ble kronet til konge av Danmark.
Lillebroren, prins Knut, sto på det tidspunktet i spissen for sin avdøde fars invasjonsstyrke og lå an til å arve England.
Før Knut kunne innta den engelske tronen, kom den detroniserte Ethelred tilbake med en stor hær for å gjenvinne sitt tapte rike.
Fikk brorens flåte
Unge Knut hadde ikke noe annet valg enn å flykte til Danmark. Her oppsøkte han storebroren i håp om at de to brødrene kunne regjere Danmark sammen. Men det inngikk ikke i Haralds planer:
«Jeg gleder meg over din ankomst, kjære bror, og setter pris på at du besøker meg.
Men det faller meg tungt for brystet å høre hva du sier om delingen av riket. Arven som vår far med ditt samtykke har overgitt meg, er det jeg som styrer.
Det smerter meg å høre at du har mistet din arvelodd, som var større enn denne, og jeg er beredt til å hjelpe deg.
Men riket mitt vil jeg ikke dele», skal Harald ifølge et æresskrift fra 1043 ha forklart sin yngre bror.
For å unngå en borgerkrig mot sin bror gikk Harald med på å låne Knut flåten sin slik at han kunne ta opp kampen med Ethelred.
Sommeren 1015 satte Knuts flåte på 200 langskip og rundt 10 000 mann seil mot England.
«På dette store toktet var ikke en eneste trell. Ei heller menn befridd fra trelldom. Ingen av dårlig herkomst og ingen som var svekket av alderdom.
Alle var edle og sterke menn i sin beste alder. Alle var klar for enhver form for kamp. Og alle var så raske at de gjorde selv rytteres fart til latter», heter det i beskrivelsen i æresskriftet.