1. Loke var Åsgards urokråke
Loke var Tors følgesvenn og Odins blodsbror, men utenom det er han et mysterium. Han levde blant gudene, men var sjelden deres venn.
Den islandske forfatteren Snorre Sturlason skrev på 1200-tallet ned verket Den yngre edda, som gir en innføring i norrøn mytologi.
Her skildres Loke som «kvikk og vakker å se på, men med en ondsinnet og svært omskiftelig natur».
Sammen med Den eldre edda (ukjent forfatter) er Snorres verk vår viktigste kilde til vikingenes forestillinger om den mystiske guddommen.
Avbildninger av Loke er funnet på steiner fra vikingtiden nær byer i Danmark (Snaptun) og England (Gainford og Kirkby Stephen), som viser at han var en viktig figur i vikingenes verden.
TV-serie om Loke graver i vår identitet og frie vilje
Den første sesongen av serien "Loke" på Disney+ har fått gode anmeldelser og scorer hele 92% på metakritikk-saiten Rotten Tomatoes.
I serien blir den skurkaktige guden og antihelten Loke fanget av et slags tidspoliti som er satt inn i verden for å beskytte det som løselig kan oversettes til nornenes skjebnetråd; dvs. vår fortid, nåtid og fremtid.
Loke skal hjelpe tidspolitiet med å drepe intet mindre enn en variant av seg selv som skaper kaos i tiden. Og for å overtale den motvillige guden til det, er han under oppsyn av den durkdrevne Agent Mobius, spilt av Owen Wilson.
Kjemien og dialogen mellom Wilson og Tom Hiddlestons Loke bærer serien, akkurat som spørsmålet om identitet presser seg på - for hva er Loke uten sine guddommelige krefter, som beleilig nok ikke fungerer i tidspolitiets verden? Og hva skjer med den frie viljen når tidspolitiet fortsetter med å tilrettelegge fortiden så den passer til en forhåndsprogrammert skjebnetråd?
Ingen er bare gode eller onde i serien som hyller det tvetydige - helt i vikingguden Lokes ånd.
Du kan se traileren for filmen her
Ifølge mytene var Loke sønn av jotnen Fårbaute og hans kone Nål.
Loke ble gift med gudinnen Sigyn, og de fikk sønnene Vale og Narve. Sine mest uhyrlige avkom – Fenrisulven, Midgardsormen og dødsgudinnen Hel – fikk Loke imidlertid med jotunkvinnen Angerboda.
Til tross for sin jotunavstamning levde Loke blant gudene i Åsgard – kanskje fordi han hadde blandet blod med Odin, gudenes konge.
I fortellingene fremstår Loke som slu og selvopptatt. Han får stadig gudene i vanskeligheter, som han siden selv løser for å redde sitt eget skinn.
Mange forskere ser derfor på ham som en såkalt trickster – en oppvigler som lurer andre og skaper forandring ved å bryte samfunnets regler.
Loke bryter for eksempel både vikingenes normer og naturens lover ved å skifte kjønn og forvandle seg til forskjellige dyr.
Dermed skaper han en konstant uro i gudenes verden som driver mytene fremover og gjør dem til spennende fortellinger.
Fra å ha vært en irriterende urokråke utvikler Loke seg i eddaene til en av gudenes verste fiender.
Brudepike for Tor
Nettopp fordi han fungerer som en drivkraft for historiene, dukker Loke opp flere ganger i både Den eldre edda, Den yngre edda og i forskjellige skaldekvad.
Her opptrer han som brudepike for Tor, klipper håret av tordengudens kone Siv, og hisser på seg mange av gudene under en stor fest hos jotnen Æge.
2. Loke var lynets sønn
På samme måte som at Tor representerte torden, kan hans følgesvenn Loke også ha hatt en forbindelse til naturelementene.
Jotnene ble nemlig ofte sett på som representanter for nettopp naturens krefter, og et islandsk ordspråk knytter også Loke til lynglimtene på himmelen: «Loke og Tor går lenge, uværet slutter».
Ettersom Lokes foreldre het Fårbaute («den som slår hardt») og Nål (som i nåleskog), har visse historikere forestilt seg at Loke ble skapt gjennom et lynnedslag – for i Nordens nåleskoger har ikke lyn-avsvidde nåletrær vært et uvanlig syn.
Ifølge vikingenes mytologi avhang alt av at guder og jotner holdt hverandre i sjakk. Med én fot i begge leirer var det ofte Loke som både forstyrret og gjenopprettet maktbalansen.
For vikingene var Loke kanskje et symbol på den naturlige balansen mellom uregjerlige jotner og ordensskapende guder.
Etter å ha paret seg med en hingst fødte Loke Sleipner – Odins åttebeinte hest.
3. Loke symboliserte kvinnelighet
Mens den sterke og ordknappe Tor til fulle levde opp til vikingenes manneideal, skildres Loke som svak og snakkesalig – egenskaper vikingene regnet som kvinnelige.
Sin umandige rolle fikk Loke blant annet fordi han i en historie forvandlet seg til en hoppe for å lokke en arbeidshest bort fra byggingen av Åsgards murer.
Deretter lot Loke seg på skammelig vis bedekke og befrukte av hingsten.
Hestens eier, en jotun, kunne dermed ikke bli ferdig med muren i tide, og gudene slapp å betale ham den avtalte prisen.
I et annet sagn er Loke nær ved å kastrere seg selv da han binder en snor rundt testiklene sine og tautrekker med en geit.
Vikingene hadde ikke mye til overs for feminine menn, og Loke kan derfor godt ha symbolisert alt det en mann definitivt ikke skulle være etter deres syn.
4. Loke endte under jorden som Lucifer
I en av vikingenes mest kjente myter lokker Loke den blinde guden Hod til å drepe Balder, den mest elskede av alle nordiske guder.
Drapet utføres med en pil av misteltein – den eneste tingen i verden som ikke har avlagt ed på å skåne Balder.
Balder kunne vende tilbake til livet hvis alle vesener ville gråte for ham. Loke nektet.
Ettersom de norrøne mytene ble nedskrevet av kristne etter slutten på vikingtiden, er det vanskelig å avgjøre hvor stor den nye troens påvirkning har vært.
Forskere har fortolket den gode Balder som Jesus og Loke som Lucifer, fristeren som bringer det onde inn i verden.
Da gudene siden fanger Loke og binder ham fast i en hule, havner han under jorden – akkurat som den kristne djevelen.
På Island er ordet lokadaun, Lokes lukt, blitt brukt om stanken av underjordisk svovel – blant annet ved varme kilder – som forbindes med kristendommens helvete.
På en stein fra 700-tallets England avbildes også en bundet skikkelse med horn, som forskere har tolket som både Loke og Lucifer.
5. Lørdag var Lokes dag
Ukens nest siste dag var spesiell, fordi den som den eneste av vikingenes dager ikke ble oppkalt etter en guddom.
Men enkelte historikere har siden begynnelsen av 1800-tallet påstått at lørdagen opprinnelig het Lokadagr (Lokes dag).
Det norrøne ordet laugardagr (badedag) kom nemlig muligens først sammen med kristendommen – som krevde at folk tok et bad dagen før de skulle til gudstjeneste.
Hvis vikingene kalte opp en dag etter Loke, må han ha vært viktigere i deres verdensbilde enn forskerne hittil har antatt.
6. Loke var en edderkopp
Når vikingene var på reise, lyttet de til trubadurer og historiefortellere fra mange forskjellige kulturer.
Ifølge etnologen Anna Birgitta Rooth har de overleverte mytene om Loke blitt påvirket av en rekke fremmede fortellinger.
Hvis Loke opprinnelig var en edderkopp, gir det mening at han ifølge vikingene skapte verdens første nett.
Ved å skrelle bort alle «fremmedelementene» kom Rooth i 1961 frem til en oppsiktsvekkende konklusjon: Loke hadde opprinnelig vært en edderkopp i vikingenes mytologi!
Påstanden støttes av Lokes rolle som en bråkmaker, da fortellinger om nett-spinnende edderkopper som lager trøbbel er kjent fra blant annet Vest-Afrika og Amerika.
Teorien støttes ytterligere opp av navnet Locke, som Loke het i folkeviser fra 1500-tallet.
Ordet var på middelaldersvensk nemlig en betegnelse for en edderkopp.
8. Ingen ofret til Loke
«Der er ingenting som tyder på at Loke noensinne ble tilbedt», skrev den engelske filologen Turville-Petre – en av flere forskere som mener at jotnen Loke først fikk sin guddommelige status etter vikingtiden.
I motsetning til gudenavn som Tor (Torshov) , Ull (Ullensvang) og Frøya (Frøyland) opptrer Loke nemlig ikke i et eneste stednavn.
Arkeologer har heller ikke funnet Loke-figurer eller andre fysiske rester av en kult for den gåtefulle skikkelsen.
Etter at eddaene på 1200-tallet introduserte Loke som gud, begynte han imidlertid å dukke opp i folketroen og folkediktningen.
«Father, Son, and Holy Ghost, Nail the devil to this post. With this mell I thrice do knock, One for God, And one for Wod, And one for Lok». Robert M. Keanley, engelsk sogneprest, 1898
I middelalderens islandske heksekunst var det dermed en egen amulett kalt en kaupaloki (kjøpe-Loke).
Den kunne folk bære på kroppen for å lykkes i handelslivet. I en færøysk folkevise opptrer han dessuten som en gud bøndene kan påkalle, sammen med Odin og Høne, og navnet hans fins også i et engelsk trylleformular fra 1800-tallet.
Opplysningene forteller likevel ingenting konkret om hvilken funksjon vikingene selv tilla Loke.
Trylleformular kurerte sykdom
I boken Folkore (1898) forteller den britiske presten Robert M. Keanley om et trylleformular som ble brukt til å helbrede syke, sengeliggende mennesker i 1800-tallets Lincolnshire.
Ved sengens fotende hang en hammer over tre hestesko. En kvinne tok den og slo på hver hestesko mens hun sa: ”Father, Son, and Holy Ghost, Nail the devil to this post. With this mell I thrice do knock, One for God, And one for Wod, And one for Lok.”
Selv i dag er den gåtefulle Loke et mysterium for forskerne.
9. Ingen vet helt hvem Loke var
Ennå har ingen forsker kunnet peke på Lokes egentlige funksjon i vikingtiden. Skriftkildene stammer fra århundrene etter at åsatroen døde ut, og vi vet ikke om han faktisk ble tilbedt av vikingene.
Med sin komplekse personlighet kan Loke ha fungert både som ertende urostifter, en skapende og ødeleggende naturkraft samt vært et skremmebilde på de tingene vikingene fryktet – deriblant seidkunst og avvikende seksualitet.
Men han har neppe hatt noe med den kristne djevelen å gjøre opprinnelig, selv om koblingen kan ha oppstått i vikingtiden, og edderkoppteorien er nærmest umulig å bevise.
Kanskje var Loke verken god eller ond. Han var en katalysator som ga vikingenes fortellere noe å fortelle.
Uten ham ville ikke Balder ha blitt drept, og det ville ikke ha oppstått en slik uro som førte til ragnarok og skapelsen av en ny og bedre verden.
10. Loke var vikingenes tryllekunstner
I et gammelt færøysk folkesagn nedskrevet i boken Færøyske kvad (1822) forvandler Loke seg på skift til all verdens forskjellige dyr. Hans mål er å finne ut hvilken art som har det verste livet.
Også i vikingtiden var Loke en beryktet hamskifter som på et sekund kunne endre ikke bare skikkelse, men også kjønn. Ifølge eddaene forvandlet Loke seg ved flere anledninger.
Han transformerte seg blant annet om til tjenestepike, hoppe, flue, loppe, laks, sel og til og med en gammel kone.
I ett tilfelle tryller han dessuten en annen karakter – gudinnen Idunn med de magiske eplene, som holdt
gudene unge – om til en nøtt.
Loke kunne forvandle seg til alt fra vakker, ung tjenestepike til flue hvis han hadde behov for det.
Tryllingen knytter Loke til vikingtidens magi, seid. Seidkunsten, som både kunne være godartet og ondartet, ble typisk utøvd av volver – omreisende trollkvinner.
Når først volven gikk i transe, trodde vikingene på at hun kunne reise mellom forskjellige verdener samt motta råd og varsler fra ånder.
I likhet med Loke ble volvene møtt med både ærefrykt og forakt hos vanlige folk.
Hans funksjon kan derfor ha vært å representere og forklare vikingenes blandede følelser overfor seidmagi, som kunne være enten hjelpsom eller farlig – akkurat som Loke selv.
