Vikingene hadde mange guder. Historikernes kunnskap om de nordiske gudene er puslet sammen av bl.a. sagaer, skaldekvad og de to eddaer. Den gamle edda er en samling dikt om de nordiske gudene, mens Den yngre edda – skrevet av islandske Snorre Sturlason – inneholder prosafortellinger om de nordiske gudene.
Gaver til de nordiske gudene
Skriftlige kilder tyder på at vikingene blotet (ofret) hester og kveg under spesielle fester som ble avholdt i en hall under ledelse av områdets mektigste mann.
Ifølge “Ynglingesagaen”, skrevet av Snorre, blotet vikingene ved vinterens start og midte for fruktbarhet, og sent om våren for seier i krig.
“Håkon den godes saga” skildrer et juleblot, hvor deltakerne spiste hestekjøtt og skålte for Odin, Njord og Frøy. Offergaver til de nordiske gudene kunne også settes ut på spesielle steder i naturen.
Overblikk: De viktigste nordiske gudene
Odin
Hvem er Odin?
Kongen over de nordiske gudene, Odin, fremstilles i eddadikt og skaldekvad som en klok, gammel mann med bare ett øye. Sin enestående visdom hadde han ifølge myten fått ved å ofre sitt andre øye i den vise jotnen Mimes magiske brønn.
For å stille sitt vitebegjær inntok Odin ofte sin trone Lidskjalv i Valhall, hvorfra han kunne se alt som rørte seg i verden.
Herfra bød han også velkommen til krigere som var falt i kamp. I Valhall kunne de gjenoppståtte krigerne – kalt einherjene – forlyste seg med krigsleker, flesk og mjød.
Fulgt av sine to ulver Gere og Freke, eller sine to ravner Hugin og Munin, vandret Odin også gjennom verden, hvor han ifølge myten noen ganger ble sett av mennesker.
Eddadiktet “Hávamál” (Den høyes – dvs. Odins – tale) forteller dessuten at Odin var runeskriftens far:
“Odin skar runer
da ingen var til.”
Skriftspråket oppfant han etter å ha hengt ni døgn i verdenstreet Yggdrasil – gjennomboret av et spyd og uten noe å spise eller drikke.
Vikingene hadde over 200 tilnavn for den nordiske guden Odin deriblant Valfader (slagmarkens fader). Navnet viser ifølge enkelte forskere at han primært ble betraktet som en krigsgud.
Før en kamp ble det da også ofte blotet (ofret) til Odin. Og det var vanlig at en hærfører red frem og kastet Odins våpen, spydet, inn over fiendens rekker mens han ropte:
“Odin eier dere alle!”
Tross Odins store makt antar historikerne at han var mest populær blant stormenn og jarler – de jevne bøndene likte Tor bedre.
Odin hadde mange hjelpere
I kraft av sin rolle som de nordiske guders overhode hadde Odin både mange gjøremål og mange hjelpere. Alskens skapninger bisto gudekongen med å reise, samle inn opplysninger og spre ærefrykt blant menneskene som levde i Midgard.
Hugin og Munin: Ravnene fortalte hver kveld Odin hva de hadde sett ute i verden.
Sleipner: På sin åttebeinte hest kunne Odin ri gjennom luften i full fart.
Gere og Freke: Når Odin reiste til fots, ble han ofte fulgt av sine skrekkinngytende ulver.
Mimes hode: På magisk vis rådførte Odin seg med den vise jotnens avhogde hode.

Hengte mennesker ble betraktet som ofre til den nordiske guden Odin, som har gitt navn til dagen onsdag.
Tor
Hvem er Tor?
Når det tordnet, trodde vikingene at Tor var på vei over himmelen i en vogn trukket av to geiter for å bekjempe jotnene med hammeren Mjølner.
Tor overgikk sin far Odin i popularitet blant bønder og sjøfolk, som anropte ham for hans evne til å kontrollere vind og vær. Ukedagen torsdag og byen Torshavn er oppkalt etter ham.
Hammerutlevering krevde en brud
I “Trymskvadet” oppdager Tor at jotnen Trym har stjålet hammeren hans. Sammen med Loke oppsøker Tor jotnen, som bare vil utlevere hammeren hvis han får den ombeilede fruktbarhetsgudinnen Frøya til kone.
Da hun nekter å følge Tor til jotnene, må guden motvillig forkle seg som Frøya. Men så snart den mannhaftige bruden får sin hammer, er det ute med Trym.
Geiter ble spist og gjenopplivet
Ifølge Den yngre edda søkte Tor og Loke en gang husly hos en menneskefamilie. Om kvelden slaktet Tor bukkene sine, Tanngrisne og Tanngnjost, og inviterte familien på geitekjøtt – de måtte bare ikke brekke noen bein.
Da Tor neste morgen gjenopplivet dyrene, haltet den ene bukken. Som straff for å ha brukket et bein måtte gutten Tjalve og hans uskyldige søster Roskva bli med den nordiske guden som tjenere.
Midgardsormen bet på kroken
Ifølge flere skrifter rodde Tor og jotnen Hyme en dag ut for å fiske etter Midgardsormen, Tors arvefiende. Guden kastet et oksehode festet til et anker i havet.
Lokkematen virket, men best som Tor var i ferd med å trekke sjøuhyret opp av havet for å drepe det, fikk Hyme panikk og skar over ankertauet. Fadesen kostet Hyme livet.
Hjelpemidler ga Tor styrke
Når Tor spente sitt styrkebelte, fikk han enorme krefter.
Tors jernhansker bidro også til å øke hans styrke.
Hammeren Mjølner traff alltid målet når den nordiske guden kastet den.
LES OGSÅ: Vikingenes symboler – de skjulte betydningene

Vikingene bar små torshamre om halsen for å søke beskyttelse fra den nordiske guden Tor.
Frøy
Hvem er Frøy?
Når vikingene ville sikre seg en god høst eller en vellykket graviditet, kunne de ofre til den nordiske guden Frøy. Som søsteren Frøya var Frøy en fruktbarhetsgud, og han ble innimellom avbildet med et strittende lem.
Sammen med Odin og Tor var han en av de viktigste nordiske gudene. Ifølge munken Adam av Bremen blotet svenskene rundt år 1050 til figurer av nettopp de tre i et tempel i Uppsala.
Eddadiktet “Skírnesmál” forteller om Frøy som gjør kur til jotunkvinnen Gerd, som etter både løfter og trusler blir hans kone. Han eide dessuten et magisk skip kalt Skibladner som kunne foldes sammen til nesten ingenting.

Ifølge eddaene ble Frøys vogn trukket av galten Gyllenbuste.
Frigg
Hvem er Frigg?
Frigg hadde høyest status av alle de nordiske gudinnene. Hun var gift med Odin, og ukedagen fredag er oppkalt etter henne.
Siden kona alltid fattet beslutningene i et vikinghjem, var Frigg etter alt å dømme en viktig gudinne for vikingtidens kvinner. I motsetning til jordiske kvinner kunne Frigg dog – hvis husmortilværelsen ble for kjedelig – fly ut i verden iført sin falkeham.
Frigg hadde evnen til å se alle menneskers skjebne, men hun forholdt seg som regel taus. Ifølge “Ynglingesagaen” var hun i en kort periode gift med sin husbonds brødre Vile og Ve fordi hun trodde at Odin ikke ville vende hjem fra en av sine reiser.

Ifølge Den yngre edda var Frigg datter av jordgudinnen Fjorgyn.
Frøya
Hvem er Frøya?
Som gudinne for kjærlighet og forplantning spilte Frøya en sentral rolle i vikingenes liv. I eddadiktet “Oddruns klage” påkaller en gårds kvinner således Frøya for å beskytte moren etter en vanskelig tvillingfødsel.
Frøya var ifølge eddaene gift med guden Od, og hennes viktigste kjennetegn var halssmykket Brisingamen, som fire dverger hadde gitt henne for å ligge med henne.
Den sanselige gudinnen ble begjært av mange, og i eddadiktet “Loketretten” beskylder Loke henne for å ha hatt sex med samtlige mannlige nordiske guder.
Men da jotnen Trym krever henne som betaling for å utlevere Tors stjålne hammer, avviser hun ifølge “Trymskvadet” rasende Tors ønske:
“Manngal dei meg
meiner vera,
um eg ek med deg
til Jotunheimen."
Kun ved å forkle seg som Frøya klarte Tor å få hammeren sin tilbake.
Ifølge visse skriftlige kilder kunne de falne krigere som ikke endte hos Odin i Valhall, nyte sitt etterliv hos Frøya i hjemmet hennes Folkvang, og gudinnen var dermed også knyttet til døden.

Frøya var datter av havguden Njord og søster til fruktbarhetsguden Frøy.
Ty
Hvem er Ty?
Krig var en sentral del av vikingenes liv, og ifølge forskerne var Ty allerede tidlig i vikingtiden godt etablert som krigsgud. I den danske sjøen Tissø (Tys sjø) har arkeologene funnet sverd og spyd som trolig var offergaver til krigsguden.
Ty var ifølge eddaene sønn av Odin, som han delte mange egenskaper med – f.eks. ble mennesker ofret til både Ty og Odin ved henging.
Da de nordiske gudene ifølge myten ville tøyle Fenrisulven, vant Ty uhyrets tillit ved å legge hånden sin i munnen på den. Men da ulven oppdaget sin ubrytelige lenke, bet den av hånden til Ty, og derfor avbildes guden ofte som enhåndet.

Ukedagen tirsdag er oppkalt etter den nordiske guden Ty.
Loke
Hvem er Loke?
I den nordiske mytologien inntok Loke rollen som luring og urostifter. Forskerne debatterer imidlertid fortsatt om Loke også var gud for ild, vind eller noe helt annet. Avbildninger av Loke på både en stein og et kors fra vikingtiden viser i hvert fall at han var en viktig gud.
Som sønn av jotnen Fårbaute forbandt Loke jotnenes verden med de nordiske gudenes, og sammen med jotunkvinnen Angerboda avlet han Fenrisulven, Midgardsormen og dødsrikets gudinne Hel.
Senere var han ifølge eddaene gift med gudinnen Sigyn, og han fikk ytterligere to sønner – Narve og Vale.
I Den yngre edda beskrives han som en som vender kappen etter vinden:
“Loke er kvikk og vakker å se på, men har en ondsinnet og meget omskiftelig natur.”
Selv om han ofte var Tors følgesvenn og rådgiver, var han alltid rede til å svikte og baktale sine medguder hvis det tjente hans egne interesser; f.eks. klippet han håret av Siv, stjal Frøyas halssmykke Brisingamen og hjalp jotnen Tjatse med å bortføre Idunn og hennes magiske epler.
Loke var forvandlingens mester:
1) I form av en hoppe lot Loke seg bedekke av en hingst. Hoppe-Loke fødte siden Odins hest Sleipner.
2) For å forhindre de to dverg-smedene Sindre og Brokk i å vinne et veddemål tryllet Loke seg om til en irriterende flue.
3) Under sin siste flukt fra de andre gudene forvandlet Loke seg til en laks, men Tor fanget ham med bare nevene ute i en elv.

Når verden en dag gikk under, ved ragnarok, skulle Loke anføre en hær av døde fra Hel.
Heimdall
Hvem er Heimdall?
Ifølge den islandske forfatteren Snorre Sturlason (1100-1200-tallet) mente folk i vikingtiden at Heimdall voktet regnbuebroen Bifrost mellom menneskenes og de nordiske gudenes verden.
Heimdall hadde gulltenner, og hans sanser var så skarpe at han kunne høre gresset gro og se ting på 100 mils avstand.
Guden red rundt på hesten Gulltopp med luren Gjallarhorn, som kunne gi gjenlyd i hele verden. Når ragnarok var nær, ville Heimdall kalle gudene til strid med Gjallarhorn. Her ville han og Loke dø i tvekamp.
I eddadiktet “Hyndluljóð” omtaler guden, som er sønn av Odin, sitt helt spesielle mødreopphav: “Ni mødre har jeg, ni søstre bar meg.”
Et annet kvad, “Rigstula”, tyder på at Heimdall var viktig i menneskehetens skapelse. Diktet forteller nemlig hvordan Heimdall, forkledd som mannen Rig, med tre menneskekvinner er stamfar til vikingenes tre samfunnsklasser – jarlene, bøndene og trellene.

Med sine skarpe sanser bevoktet Heimdall regnbuebroen Bifrost.
Njord
Hvem er Njord?
Vikingenes havgud hadde ifølge Den yngre edda makt over elementene: “Han råder for vindens gang og demper hav og ild.”
Njords havvaskede føtter førte ham ifølge Den yngre edda i armene på jotunkvinnen Skade. Som kompensasjon for at hennes far Tjatse var blitt brent i hjel på et bål i Åsgard, kunne hun velge en av de nordiske gudene som sin mann.
Gudene stilte seg bak et forheng så bare føttene deres var synlige. I den tro at Njords rene føtter måtte tilhøre den vakre guden Balder, pekte Skade på havguden.
Ekteskapet ble kortvarig: I Skades fjell savnet Njord havet, mens Skade sov dårlig ved havet pga. måkeskrik.
Forskningen tyder på at Njord var så viktig for de seilende nordboere at han overlevde kristningen. Så sent som på 1700-tallet takket fiskere på Vestlandet således fortsatt Njord for en god fangst.

Havguden Njord var far til fruktbarhetsgudene Frøy og Frøya.
Hel
Hvem er Hel?
Gudinnen Hel hersket over et dødsrike som hadde samme navn som henne. Ifølge Den yngre edda var dødsgudinnen Hel datter av Loke og jotunkvinnen Angerboda og dermed søster til monstrene Fenrisulven og Midgardsormen.
Halvdelen av Hels kropp var blåsvart som et råtnende lik. Hun ble forvist til dødsriket av Odin, som hun hadde en slags arbeidsdeling med:
Mens han – og Frøya – mottok de falne krigerne, fikk hun makt over alle som hadde dødd på andre måter – f.eks. av sykdom eller alderdom.
Skildringen av Hel som en trist og kjedelig “straffeanstalt”, nedfelt av den islandske forfatteren Snorre Sturlason på 1200-tallet, skyldes muligens kristen påvirkning.
Vikingenes tro på dødsriket er fortsatt synlig i uttrykkene Helvete (opprinnelig Hel-straff) og “å slå i hjel” (opprinnelig “å slå i Hel”).

Døde en viking av sykdom, kunne han se frem til et etterliv i Hel.
Idunn
Hvem er Idunn?
Kona til dikterguden Brage ble ifølge én teori dyrket som en fruktbarhetsgudinne. I eddaene opptrer hun som gudinne for evig ungdom. Her holder hun de andre nordiske gudene unge ved å forære dem epler som forhindrer aldring.
I en av edda-fortellingene hjelper Loke jotnen Tjatse med å bortføre gudinnen. Uten ungdomseplene sykner de andre gudene hen, inntil Odin ifølge myten tvinger Loke til å oppspore Idunn i jotnenes verden.
Her forvandler Loke henne til en nøtt som han i falkeskikkelse bringer hjem til Åsgard. Jotnen Tjatse følger etter i ørneham, men ender med å bli brent på et bål.

Uten Idunns epler ville de nordiske gudene bli gamle og dø.
Balder
Hvem er Balder?
Balder var Odin og Friggs sønn og omtales som den vakreste og mest veltalende av de nordiske gudene. Sammen med gudinnen Nanna var han far til rettferdighetens gud, Forsete.
Selv om hans nøyaktige funksjon er ukjent i dag, var Balder trolig en form for lysgud. Noen forskere setter ham i hvert fall i forbindelse med solhverv og årets gang.
Ifølge eddaene plages Balder av mareritt. Da en volve (spåkvinne) overfor Odin forutser sønnens død, får Frigg alt og alle til å sverge at de vil skåne Balder – unntatt en liten misteltein.
Forglemmelsen fører til at Balder blir drept av en pil av misteltein – avfyrt av broren Hod, som er blitt lokket av Loke.
Balders andre bror, Hermod, rir etter dette til dødsriket for å redde sin bror. Gudinnen Hel vil imidlertid bare løslate Balder hvis alt i verden, selv steinene, gråter for Balder.
Men Loke kommer i veien. I skikkelse av jotunkvinnen Tokk nekter han å gråte.

Ifølge diktet “Voluspå” gjenfødes Balder etter ragnarok på en ny jord.
Hod
Hvem er Hod?
Forskerne er usikre på hva den blinde guden Hod betydde for vikingene, men ifølge sagaene led vikingene ofte av synstap som gamle.
Hod er i mytologien kjent for å ha slått i hjel sin bror Balder. Ifølge Den yngre edda lokket Loke den blinde guden til å skyte en pil av misteltein – det eneste materialet som kunne såre Balder – etter broren.
Som hevn avlet Odin og jotunkvinnen Rind guden Våle, som vokste opp på et døgn og drepte Hod.

Navnet Hod kan omtrentlig oversettes til “kriger”.
Siv
Hvem er Siv?
Gudinnen er kjent for sitt lange, gylne hår. Enkelte forskere anser Siv for å være gudinne for kornhøsten. I så fall symboliserer håret hennes markens livgivende grøde, som ga vikingene brød og øl.
Ifølge Den yngre edda skar Loke av hennes gylne lokker mens hun sov. For å blidgjøre hennes rasende mann, tordenguden Tor, fikk Loke noen dverger til å fremstille en gyllen parykk til Siv.
Idet hun satte parykken på hodet, forvandlet den seg på magisk vis til ekte gullhår.

Fra et tidligere ekteskap hadde Siv sønnen Ull, og med Tor fikk hun datteren Trud.
Nanna
Hvem er Nanna?
Den hemmelighetsfulle gudinnen Nanna levde i idylliske omgivelser med sin mann Balder. Men da ektemannen ved en feil ble skutt av hennes blinde svoger Hod, brast Nannas hjerte av sorg.
Gift med Balder og har med ham sønnen Forsete.
Kjennes både fra skaldekvad og fra Den yngre edda.
Bodde på gården Breidablik, der alt åndet fred og ro.
Døde av sorg etter mordet på Balder og ble lagt i hans likbål.
Endte ved sin manns side i dødsriket Hel etter hans død.
Ifølge Saxo var Nanna i virkeligheten en kongsdatter, som Balder og Hod rivaliserte om.

Forskerne har flere forslag på betydningen av navnet Nanna – herunder “mor”, “kvinne” og “den dristige”.