Noen vikinger var mer glad i kunstferdige klinger enn slitesterke brukssverd.
Ny forskning: Vikingene gikk med ubrukelige pyntesverd
Tre vikingsverd er avslørt som rene pyntegjenstander etter å ha vært analysert med nøytronskanner. Klingene var prydet av flotte mønstre, men var ubrukelige i kamp.
Vårt bilde av sverdsvingende vikinger som stormer brølende over stranden, må kanskje suppleres av den pyntesyke vikinghøvdingen som spankulerer rundt med sitt mønstrede smykkesverd.
En undersøkelse av tre sverd fra Nationalmuseet i Danmark viser nemlig at våpnene er laget med mønstersveising.
Fint skulle det være
De tre vikingsverdene er analysert ved hjelp av en nøytronskanner.
Skanneren gjennomlyser metall med mikroskopiske nøytronpartikler og trenger lenger inn i sverdklinger enn for eksempel røntgenstråler. På den måten kan skanneren avsløre flere detaljer om sverdenes oppbygning og bearbeiding.
De tre vikingsverdene viste seg å være mønstersveiset; en teknikk der våpensmeden har brukt tynne skiver av forskjellige typer jern og stål. Metallet er brettet, snodd og vridd for å få frem kunstferdige mønstre i klingen. Våpnene ble vakre, men også svakere.
De tre sverdene som er undersøkt stammer fra 800- eller 900-tallet.
”I et krigsvåpen ville vi forvente å finne harde stålkanter og en jernkjerne til å absorbere slag. Det har ikke de analyserte våpnene,” sier ph.d. Anna Fedrigo fra Nano Science-Centre ved Københavns Universitet.
Dekorative sverd ga høy status
Forskerne bak undersøkelsen mener at vikingenes pyntesverd kan avspeile en utvikling i vikingtiden der sverdet gikk fra utelukkende å være et krigsvåpen til også å være et viktig maktsymbol for eliten.
Det har krevd tid og kunnskap å smi de forseggjorte klingene, og det har ikke vært billig. Derfor har det også vært forbundet med høy status å bære dem.
