I en ny vitenskapelig artikkel har vikingekspert Rolf Warming fra Stockholms universitet undersøkt skjoldene som ble funnet i Gokstadskipet i 1880-årene. Til nå har historikere og arkeologer antatt at skjoldene utelukkende var til pynt og laget spesielt til vikingbegravelsen som skipet var en del av omkring 904 e.Kr. – skjoldene er nemlig altfor tynne til kamp.
Men Warming forkaster nå den teorien. De 64 skjoldene fra Gokstadskipet er tynne bare fordi de opprinnelig har hatt et ekstra lag bestående av dyreskinn, som har gått tapt i årenes løp, understreker Warming.
Historikeren ble også overrasket over å oppdage at skjoldene ikke hadde blitt studert nærmere på de 140 årene som har gått siden de ble funnet.
Denne tegningen viser Gokstadskipet slik som arkeologene tror at det har sett ut. Nå viser det seg at skjoldene på relingen ikke bare var til pynt.
Flere bevis på bruk i kamp
Da Warming studerte skjoldene nærmere, dukket det opp flere bevis på at de sannsynligvis også har vært brukt i kamp. Blant annet en lang rekke små merker langs kanten av skjoldene – spor etter naglene som opprinnelig var brukt til å spenne et beskyttende lag av dyrehud over de spinkle skjoldene.
I tillegg la Warming merke til at disse skjoldene var laget med de samme teknikkene som andre skjold som forskerne vet har vært brukt i kamp. Dette hadde vært bortkastet arbeid hvis de bare var til pynt.
Warming mener altså at skjoldene først har vært brukt i kamp, før de ble gitt som offergaver som en del av den store vikingbegravelsen. Hans teori er at de 64 skjoldene kan ha symbolisert 64 vikinger som opprinnelig bemannet Gokstadskipet.
Her ser vi et av de bevarte skjoldene slik det ble satt sammen på 1990-tallet. Metallrammen ble lagt til av konservatorene for å holde det gamle treverket sammen.