Fra de første vikingene ankom Grønland i 980-årene og de neste ca. 400 årene finnes det arkeologiske spor etter nordboeres tilstedeværelse på øya. Men rundt år 1400 forsvant de i løpet av kort tid. Nå har en forsker fra Harvard en overraskende hypotese om hvorfor vikingene forlot Grønland.
Fra 1300-tallet og frem til 1800-tallet ble store deler av den nordlige halvkule rammet av den såkalte lille istiden. Den medførte hard frost og lengre vintre. På Grønland fikk istiden spesielt alvorlige konsekvenser.
Vikingene hadde bosatt seg i de lavtliggende områdene langs Grønlands kyst, hvor det var mulig å dyrke avlinger og holde husdyr. Men her kunne ikke etterkommerne deres fortsette å bo under den lille istiden, mener Marisa Julia Borreggine, som er doktorgradsstudent i jord- og planetvitenskap ved Harvard University.
Kirken i Hvalsey nær Grønlands sørspiss dannet rammen om det siste sikre tegnet på at vikingenes etterkommere ennå var i live. I september 1408 ble Thorstein Olafsson gift med Sigrid Björnsdóttir i kirken.
Engene sto under vann
Ved hjelp av datasimuleringer har hun undersøkt konsekvensene av de voksende ismassene langs kysten. Ifølge hennes beregninger presset den tunge sjøisen bokstavelig talt Grønlands kystområder ned under havoverflaten.
Borreggines forskning viser at de frodige kystområdene som hadde brødfødd nordboerne på Grønland, kom til å ligge under fem meter med sjøvann. Uten mulighet til å dyrke jorda eller la husdyrene beite sultet nordboerne og måtte forlate Grønland.