Vikinger avbildes ofte i store, mørke haller som kun er opplyst av skjæret fra flakkende fakler. Men den skildringen må vi kanskje snart gravlegge.
Ny forskning fra Nationalmuseet i København tyder nemlig på at vikingenes øverste elite satt i rom som var delvis opplyst av lys fra glassvinduer - muligens av samme type som ble brukt i middelalderkirker.
"Det er funnet flere fragmenter av glassvinduer på viktige vikingtidslokaliteter i Sør-Skandinavia, noe som fikk oss til å lure på om det virkelig bare var en tilfeldighet. Det var det ikke. Glasset kan dateres tilbake til vikingtiden og har sannsynligvis også vært i bruk i denne perioden", sier glasspesialist Torben Sode, som først bemerket de uvanlige funnene.
Frem til nå har forskerne trodd at vindusglass først ble utbredt blant nordboerne fra rundt 1100-tallet i forbindelse med middelalderens kirke- og borgbygging. Den nye dateringen av vindusglasset tyder imidlertid på at det fantes allerede mellom 800-1100-tallet. Det viser i så fall at vikingene var langt mer avanserte enn de ofte blir fremstilt.
"Dette tar oss enda et skritt bort fra forestillingen om den enkle, barbariske vikingen som svinger sverdet. I stedet snakker vi om en sofistikert vikingelite med en kongemakt på linje med for eksempel Karl den store i Frankerriket. Det blir ofte glemt i Hollywoods forenklede vikingskildringer", sier Mads Dengsø Jessen, seniorforsker ved Nationalmuseet, til Ritzau.
Glasset har ikke blitt analysert før nå
Resultatet av den nye analysen er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Danish Journal of Archaeology og utført av konservator og glasspesialist Torben Sode, forskningssjef Bernard Gratuze fra universitetet i Orleans i Frankrike og seniorforsker Mads Dengsø Jessen fra Nationalmuseet.
Forskningen er basert på analyser av 61 glassfragmenter som er funnet i seks forskjellige utgravninger de siste 25 årene - fem i Sør-Skandinavia og én i Hedeby i Schleswig.
Glasset har altså vært kjent i mange år, men har ikke blitt analysert før nå. Dette skyldes at man har forbundet tidlige vindusglass med middelalderen og derfor har antatt at glasset ikke kunne stamme fra vikingtiden. Oppfatningen var at glasset måtte stamme fra senere perioder og helt tilfeldig hadde havnet blant viking-gjenstandene.
De nye kjemiske isotopanalyser av glasset viser dog at det kan dateres til betydelig før 1100-tallet.
En samling glassbiter fra vinduer funnet på ulike utgravningssteder fra vikingtiden. Glassbiter er funnet på Sjælland, Bornholm og Uppåkra i Sverige.
Glasset kom langveis fra
Det bør understrekes at det ikke finnes bevis for at vikingene kunne produsere vindusglass selv. Derimot kjente de til materialet fra Europa, der vindusglass ble brukt i kirker og i hallene til konger og keisere, blant annet hos angelsakserne og karolingerne. Forskerne vet med sikkerhet at disse folkene brukte nøyaktig samme type glass som man nå har funnet hos vikingene.
En nærliggende mulighet er at vikingene kan ha stjålet vindusglasset fra klostre og kirker under plyndringstokter. Ifølge forskerne er dette imidlertid mindre sannsynlig, ettersom den kjemiske signaturen viser at glassrutene stammer fra ulike deler av Europa og Midtøsten.
Derfor er det mest sannsynlig at vikingene har handlet det til seg. Akkurat som de gjorde med mye annet glass, for eksempel perler, som de i stor utstrekning brukte som smykker.
Hos vikingene var glassvinduer forbeholdt eliten og til religiøst bruk, akkurat som i resten av Europa. Derfor kan det ha vært glassvinduer i vikingenes ikoniske hallbygninger, sier Mads Dengsø Jessen.
Ikke store, gjennomsiktige vinduer slik vi har i dag, men sannsynligvis mindre vinduer som kan ha vært satt sammen av mindre glassruter i ulike nyanser av grønt og brunt. Hensikten var ikke å kunne se ut, men å bringe fargerikt lys inn i bygningen.