Den norske arkeologen Haakon Shetelig ble grundig skuffet både i 1906 og 1912 da han foretok store utgravninger av gravhaugen Salhushaugen på Avaldsnes. Han fant nemlig bare 15 trespader og noen pilspisser.
Nå viser det seg at han simpelthen ikke gravde dypt nok.
I juni 2022 kastet arkeologene seg over gravhaugen igjen, men denne gangen med georadar. De fant konturene av et vikingskip som var 20 meter langt og minnet om Osebergskipet, det største og best bevarte vikingskipet i verden.
Til nå har arkeologene holdt arbeidet hemmelig for å ha tid til å ferdigstille undersøkelsene:
– Vi har arbeidet med dette i et år, så vi er ganske sikre på funnene», sier Håkon Reiersen, arkeolog ved Arkeologisk museum på Universitetet i Stavanger og leder av utgravningen.
Arkeologene tror at det nyoppdagede skipet har mange likhetstrekk med skipet på bildet.
Georadar har klart det igjen
Den nye oppdagelsen ble gjort med georadar – en teknologi som bruker radiobølger til å lage et bilde av det som ligger under jordens overflate.
Radaren har vært brukt til arkeologi siden 1970-tallet, men har spesielt de siste årene ført til mange store funn. Ikke minst her i landet, hvor landets første nye vikingskip på mer enn hundre år ble funnet med georadar i 2018 i Gjellestad-området.
Det skipet som er funnet i Salhushaugen, ligner andre norske vikingskip.
«Georadarsignalene viser tydelig formen av et 20 meter langt skip. Det er ganske bredt og minner om Osebergskipet», sier Reiersen.
Med georadar og utgravninger, har arkeologene så langt funnet tre vikingskip på Karmøy. Det var også fra Karmøy at vikingkongen Harald Hårfagre styrte og samlet Norge cirka år 900.
Skipet ble funnet på Karmøy, og det er ikke mindre enn det tredje vikingskipet som er funnet i området. Tidligere har arkeologene funnet Storhaugskipet datert til 770 – og brukt som gravskip ti år senere, samt Grønhaugskipet datert til 780 – og begravd 15 år senere.
Det har ikke vært mulig å datere det nye skipet ennå, men arkeologene forventer at dette skipet også er fra slutten av 700-tallet.
Skipet har dessuten en tilknytning til Storhaugskipet da det er funnet en stor, sirkulær stein ved begge, som arkeologene mener vikingene brukte til ofringer.
Karmøy var episenteret for skipsbegravelser
Ifølge Reiersen viser de tre vikingskipsgravene på Karmøy at det var her de første vikingkongene bodde. Gravplassene for de mer kjente vikingskipene Oseberg og Gokstad er datert til noen år senere, henholdsvis 834 og ca. 900.
«Det finnes ingen samling av skipsbegravelser som er så stor denne», sier Reiersen.
Stavanger-arkeologen mener også – med tre skipsbegravelser tett på hverandre og gjennomført så tidlig i vikingtiden – at det trolig var i Karmøy at tradisjonen med skipsbegravelser begynte. Herfra spredte den seg til resten av Norge og deretter til hele Skandinavia.
Nå planlegger arkeologene å foreta en bekreftende utgraving som skal fastslå skipets tilstand og forhåpentlig dets alder.
Georadaren kjøres langsomt bortover bakken, som blir undersøkt uten et eneste spadetak.