Hedeby i dagens Nord-Tyskland var en mektig handelsby i vikingtiden. Den lå nær den danske grensen og dermed også det mektige Frankerriket, som kontrollerte det meste av Sentral-Europa og senere ble til det tysk-romerske riket.
En stor del av arkeologenes viktigste vikingfunn stammer derfor også fra Hedeby, der det har vært mulig å få et imponerende innblikk i vikingenes hverdag.
Hedeby har blant annet bidratt til å avklare i hvilken grad vikingene var opptatt av utseende og hygiene. I årenes løp er det funnet rundt 1250 kammer og deler av kammer fra vikingtiden.
Kammene er nå blitt grundig analysert i en stor internasjonal studie, og resultatene viser at bare det beste var godt nok når en viking skulle stelle håret. Kammene kom langveisfra.
Lokale kronhjorter var ikke bra nok
Første del av forskningen gikk ut på å finne ut hva de mange kammene som ble funnet i Hedeby var laget av. Gjennom biomolekylære undersøkelser viste det seg at mellom 85 og 90 prosent var laget av gevir fra reinsdyr som ikke finnes i Danmark, men i de norske fjellene.
Det var også noen få kammer laget av kronhjortegevir, som kan stamme fra Danmark, men vikingene hadde en sterk forkjærlighet for kammene av reingevir, selv om de måtte fraktes mer enn 1000 kilometer fra Norge til Sør-Danmark.
Tre kammer laget av reinsdyrgevir - alle funnet i Hedeby.
Norden hadde tette handelsforbindelser
Neste skritt var å finne ut om kammene ble importert eller produsert lokalt i Hedeby. Handelsbyen hadde allerede en stor produksjon av gjenstander laget av kronhjortegevir, så det ville være nærliggende å anta at de ble produsert av danskene selv.
Men den nye studien tyder på det motsatte. Bearbeidingen av geviret førte til en rekke restprodukter som vikingene kastet. Undersøkelser av avfallshauger fra vikingenes Hedeby viser imidlertid at bare 0,5 prosent av avfallet kom fra reinsdyr. Det betyr at kammene ble ferdigstilt i Norge og deretter importert til Hedeby, der de sannsynligvis ble solgt til en svært høy pris.
"Undersøkelsene i Hedeby er spesielt interessante fordi de forteller oss om forbindelsene mellom de fjellrike eller arktiske områdene i Skandinavia og denne store byen ved porten til det kontinentale Europa. Det peker mot en periode på 800-tallet da disse nordlige forbindelsene må ha vært spesielt sterke", skriver arkeolog Steven Ashby fra universitetet i York i studien, som er publisert i tidsskriftet Antiquity.
Forskerne er spesielt interessert i vikingenes omfattende handelsnettverk på tvers av landegrensene, og teamets neste prosjekt blir å gjennomføre biomolekylære analyser av gjenstander som blant annet ble fraktet gjennom Grønland og Østersjøen.