Alle kjenner vikingene - de modige skandinavene som seilte på verdenshavene i sine robuste og manøvrerbare skip som handelsmenn og plyndrere.
Men når ble nordboerne til vikinger, og hvorfor?
Hittil har vitenskapen bare kunnet anta svaret på dette og andre av vikingtidens gåter. Men nå hjelper et nytt dateringsverktøy forskerne med å løse gåten.
Ved hjelp av astronomenes kunnskap om solstormer kan arkeologene kartlegge vikingtidens hendelser med hittil ukjent presisjon.
Til nå har karbon 14-datering vært forskernes viktigste verktøy for å datere gjenstander fra vikingtiden.
Metoden går ut på å måle gjenværende mengde av den radioaktive isotopen karbon 14 i gjenstandene.
Metoden er imidlertid usikker fordi forskerne så langt har manglet ankerpunkter - pålitelige dateringer av viktige årstall som kan tjene som utgangspunkt for dateringen.
Endrer vikingenes tidligste historie
Et dansk forskerteam har imidlertid oppdaget at det dannes store mengder karbon-14 under solstormer - en storm av ladde partikler som sendes ut fra solen.
Svingningene kan måles direkte i for eksempel årringer i trær, noe som gir forskerne et pålitelig utgangspunkt for datering. Den økte presisjonen gjør det mulig å aldersbestemme gjenstander med en usikkerhet på bare ti år - en betydelig forbedring i forhold til karbon-14-metodens usikkerhetsmargin på 150-200 år.
Utgravninger i byen Ribe avslører vikingenes tidligste handel med blant annet brynesteiner og dyreskinn.
En solstorm i 775 har allerede hjulpet forskerne med å kartlegge vikingenes tidligste handelsruter. Ved å måle karbon-14 i de arkeologiske lagene i den gamle vikinghandelsbyen Ribe har forskerne identifisert det laget som ble påvirket av solstormen.
Siden arkeologene vet at laget ble dannet i 775, kan de bruke det som et presist utgangspunkt for å datere de andre lagene og gjenstandene som ligger gjemt i dem.
En arkeolog undersøker jordlag i en utgravning i Ribe i Danmark. Laget, som ble dannet under solstormen i 775, ligger rett ved siden av arkeologens hånd.
Det dreier seg blant annet om handelsvarer fra nærområder i Norden, Østersjøen og Rhinland i de tidlige lagene, noe som ifølge forskerne viser at skandinavene drev handel allerede rundt 750 - flere tiår tidligere enn tidligere antatt.
Forskningen har vidtrekkende perspektiver også for andre forskningsfelt.
De nye dataene vil "gi bedre muligheter til å forstå raske utviklinger som handelsstrømmer eller miljøforandringer i fortiden", sier Jesper Olsen, lektor ved Aarhus Universitet i en pressemelding.