Estiske arkeologer gravde i 2014 ut hele 41 døde krigere på øya Saaremaa. Deres våpen og skip tydet på at krigerne var vikinger – en sensasjonell og omstridt påstand.
Frem til da hadde historikerne omtalt overfallet på Lindisfarne i England som det første vikingtoktet. Og det fant sted i år 793. Estlenderne kunne konstatere at de 41 døde krigerne på Saaremaa var falt i kamp rundt år 750.
Saaremaa ligger utenfor kysten av Estland. Fra øya er det 250 kilometers seilas til Stockholm.
DNA-analyser avslører vikingenes hjemstavn
Nå slår dansk forskning fra Københavns Universitet fast at krigerne på Saaremaa med sikkerhet var vikinger.
“Analyser av DNA og strontium-innholdet i knoklene deres viser at krigerne vokste opp i Mälardalen – nær dagens Stockholm,” forteller assisterende professor Ashot Margaryan fra Københavns Universitet.
Universitetets analyser avslørte også at fire svenske brødre var blant de falne – sammen med en femte slektning, muligens nevøen deres.
De svenske vikingene som er funnet på Saaremaa led en grusom død rundt år 750.
Klanmedlemmer dro ut sammen
Av de resterende 36 krigerne på Saaremaa er 34 blitt undersøkt. DNA-et deres avslører at de falne vikingene trolig kjente hverandre godt.
“De fleste kom fra samme område rundt Mälardalen og tilhørte sannsynligvis den samme familien eller klanen. Bare noen få hadde gener som tyder på at de stammet fra dagens Finland”, forklarer professor Margaryan.
Under kampen på Saaremaa ble en av vikingene rammet i ansiktet. Slaget brakk kjevebeinet og knuste flere tenner så bare tannrøttene satt igjen i kjeven.
Toktet var ikke en fredelig handelsreise
Vikingenes knokkelskader avslører at de døde i kamp, og det er funnet flere sverd enn krigere i fellesgraven på Saaremaa – begge sikre tegn på at vikingene hadde dratt ut for å plyndre. Et eller annet gikk galt på øya utenfor Estland for vikingene led en grusom død og ble kastet i en massegrav.