Tussmørket lå tungt over Paris. Kirkeklokkene ringte til gudstjeneste, og i byens gater skyndte studenter, prester og kjøpmenn seg til kveldsmesse.
På de kraftige festningsmurene rundt øya Île de la Cité speidet vaktpostene utover Seinen. Elva var hovedveien inn til byen; hvis fienden kom, ville det være denne veien. Det var tre dager etter jul, men julefreden hvilte fremdeles over Paris denne kvelden.
Med ett blandet en fryktet lyd seg med kirkeklokkenes fredelige klang: Den dype, rungende lyden fra byens store stormklokker ga gjenlyd i gatene.
Innbyggerne stimlet sammen langs elvebredden og skuet måpende mot horisonten. Elva var svart av skip og seil. Vikingene var kommet tilbake!
Første gang Paris ble angrepet av vikinger var i år 845, da den legendariske vikinghøvdingen Ragnar Lodbrok og 5000 av mennene hans herjet.
Den gangen måtte kong Karl den skallete betale en enorm løsesum på 7000 pund sølv for å få dem vekk fra byen igjen. Ti år senere kom vikingene tilbake, men denne gangen ble de jaget ut av Paris av velforberedte franskmenn.
Men nå – i år 857 – hadde ikke vikingene til hensikt å la byen slippe. Høvding Bjørn Jernside – sønn av Ragnar Lodbrok – hadde opplevd nederlaget to år tidligere, og nå var han vendt tilbake for å få hevn. Da plyndringen endelig var slutt, var Paris en rykende ruin. Bare fire av byens mer enn 25 kirker ble skånt av vikingene.
Etter angrepet på Paris slo vikingene seg ned på øya Jeufosse i elva Seinen vest for Paris. Året etter kom det besøk til Bjørn Jernsides leir.
Gjesten var den berømte og beryktede vikinghøvdingen Hasting, som hadde en idé: Når vikingene kunne plyndre Paris – Nord-Europas største by – og ydmyke den franske kongen, hvem kunne da stanse dem, spurte Hasting.
De to vikinghøvdingene visste at det lenger sør fantes byer som var større og rikere enn Paris. Og ettersom ingen by var større, rikere og mer strålende enn Roma – Den evige stad – satte Bjørn Jernside og Hasting i 859 kursen sørover med 62 skip.