Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Veien til Valhall

I løpet av tusen år utviklet nordboernes tro seg fra en primitiv naturreligion inspirert av sørlige stammer til et virvar av sagn fra hele verden. Som supplement til de opprinnelige germanske gudene hentet vikingene helveteshunder fra gresk mytologi og dommedagsforestillinger fra kristendommen.

Historiene om vikingenes univers – om den faderlige guden Odin, tordenguden Tor og om de stolte krigerne som ender i Valhall – har blitt fortalt gjennom generasjoner.

I virkeligheten vet ingen om overleveringene svarer til nordboernes tro. Historiene om åsatroen er nemlig først nedskrevet 200–300 år etter at vikingtiden var over.

De er skrevet ned av kristne forfattere som bygde beretningene på muntlige overleveringer.

Men ut fra arkeologiske funn og krønikeskrivernes skrifter anslår historikere at den første åsatroen – som oppsto rundt år 100 e.Kr. – var et sammensurium av sagn og religioner hentet hos nabostammer, både i det romerske imperiet og så langt unna som i India.

Fra de germanske stammene overtok nordboerne for eksempel historiene om skjoldmøyene – bevæpnede kvinner som i mytologien kjemper side om side med mannlige krigere.

Historikere mener at sagnet om skjoldmøyene med tiden utviklet seg til vikingtroens valkyrier; kvinnelige krigere til hest som henter de falne og flyr dem til Valhall for å feste med Odin.

Vikingene så på Odin som dødens gud. På Sleipne, Odins raske hest med åtte bein, fraktet han de døde frem og tilbake mellom vikingtroens ni verdener.

Fra de fortaptes Hel til de utvalgtes Valhall. Mens Odin er en videreutvikling av en tidlig germansk guddom – Wodan – som opptrer i en lang rekke nordeuropeiske religioner, er tanken om det lyse, paradislignende Valhall sannsynligvis kommet til langt senere.

Noen historikere mener at vikingene kopierte eldgamle indoeuropeiske forestillinger om et himmelsk dødsrike.

Men de fleste mener at det var først med kristendommens påvirkning fra rundt 500-tallet at Valhall fant sin plass i norrøn mytologi.

Vikingenes forestillinger om Hel er langt eldre. Hel er dødsriket for de som ikke faller i kamp. I denne mørke, kalde verdenen venter Garm – helveteshunden, som hyler hver gang en ny skjebne nærmer seg rikets porter.

Hunden har tydelige paralleller til blant annet Kerberos, den greske dødshunden som hindrer de fordømte i å flykte fra Hades, underverdenen i gresk mytologi.

Fra midten av 500-tallet blir de kristne forestillingene om døden den klart største inspirasjonen i vikingenes tro.

Det er mest tydelig i historiene om dommedag – i vikingenes verden kalt ragnarok – som både i Bibelen og i vikingeskriftene innvarsles av naturkatastrofer og ender med en gjenfødt verden.

Les også:

Vikinger

Odin kjempet med Tor om vikingenes gunst

11 minutter
Vikinger

Vikingenes glemte guder hadde mange talenter

7 minutter
Vikinger

Vikingene satset alt på vei til Valhall

19 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul